Innlandet 2030 3

Scenario 1: Skogene synger

Skogene synger er historien om et Norge som i 2030 er en del av en verden der det har blitt en felles enighet om en ambisiøs klimaavtale.

Utslipp av klimagasser er kostbart og internasjonal etterspørsel etter fossilt brensel er på vei ned. Samtidig har Norge omstilt seg fra betydelig petroleumsrettet produksjon til nye næringer preget av høyproduktiv og miljøvennlig teknologi. Ikke minst blomstrer treindustrien i Innlandet, det samme gjør metall- og komposittindustrien, på bakgrunn av en økende internasjonal etterspørsel etter lette materialer.

Offentliggjørelsen av rapporten fra FNs klimapanel blir mottatt med lettelse verden over. Det ligger an til at utslippsreduksjonene er tilstrekkelig for å nå 2-gradersmålet innen 2100. I havområdene langs hele kysten, fra Stavanger til Nordkapp, finnes nå en rekke offshore vindparker som leverer strøm både til det norske og det europeiske markedet. Det nordeuropeiske strømmarkedet er godt integrert gjennom massive sjøbaserte høyledende strømkabler.

Arbeidskraften oppfattes som dyr i Norge, men produktiviteten er høy. Det samme er utdanningsnivået. Landet er ikke minst kjent for sine dyktige og fleksible teknologimiljøer. Problemer løses helst gjennom utvikling av nye teknologiske løsninger. Landet er blant verdens fremste i å implementere nye løsninger på alle områder, noe som også har gitt opphav til mange suksessrike eksportvirksomheter innen så vel teknologiske utviklermiljøer som innenfor helseteknologi, shipping, energi og finans. 

Den internasjonale konkurransen er imidlertid sterk. Et av Norges fremste konkurransefortrinn er evnen til å omsette forskning og utvikling til produkt- og prosessutvikling. Særlig er Norge kjent for sine innsatsvarer. Eksempelvis er materialkonkurransen sterk globalt. Det er størst etterspørsel etter lette og miljøvennlige materialer, som kan inngå i alle typer verdikjeder. I Innlandet finner vi dette i rikt monn. 

I Gjøvikregionen blomstrer videreføringen av det som en gang var NCE Raufoss. Materialutdanningen på universitetsavdelingen i Gjøvik er NTNUs viktigste avdeling utenom Trondheim. Unge fra hele Norge, ikke minst fra Oslo-området søker seg hit. Campus er kjent for både å kombinere gode kontakter med internasjonale eliteuniversiteter og et tett hyggelig miljø. Togforbindelsen til Oslo er effektiv og det er lett å reise med tog til store deler av Europa herfra.

I Hamar bygges en hel bydel med verdens høyeste trehus i byens sentrum.

På Hedmarken og i Østerdalen finnes flere av verdens ledende nisjeprodusenter innen tremoduler, side om side med storprodusenter av trelast. Eksporten er høy. Selv Sverige, Norges hovedkonkurrent innen miljøvennlige trebaserte byggeprodukter, importerer fra Norge. Men mer enn konkurranse mellom de to landene, preges Innlandets treindustri av utstrakt eiermessig samarbeid på tvers av landegrensa. Konkurransen mellom Moelvens avdelinger, Stora sine og den lokale oppkoblingen Designtre AS, er sterk. Virksomhetene samarbeider imidlertid om felles FoU-arbeid. Alle hyller utviklingen av den treindustrielle linja på Innlandsuniversitet. Linja produserer ikke bare verdifulle produktutviklere, men skaper også forskning av stor verdi for alle.

Etterspørselen etter avanserte treprodukter er høy også lokalt. De siste 15 årene har det vokst fram en helt ny bydel i Elverum, Ydalir, med høy miljøprofil og bebyggelse i tre. Mjøstårnet i Brumunddal bidro til byggingen av en hel bydel med verdens høyeste trehus i sentrum av Hamar. Hamar er en vital by som er stolt av hvordan de eksperimenterer med ulike typer arkitektur, men hvor tre som materiale går igjen i alle nye høyhus. Regionen har spisskompetanse på høyhus i tre, og både nasjonalt og internasjonalt er Hamar og Elverum blitt selve utstillingsvinduet for treindustrien i Innlandet.

Besøkende stusser likevel over hvor få mennesker det er som bor langs grensa til Sverige. Hele bygder virker nesten tomme for folk, og det er bare i tettstedene nær de større fabrikkene hvor vi ser folk utendørs. Litt rart i et land som stadig kåres til et av verdens beste land å bo i.

Både nasjonalt og i Innlandet ser vi en sterkere konsentrasjon av mennesker rundt de større byene og de regionale sentrene. Den strenge regionaliseringspolitikken som føres, og som har vært ført lenge, har umuliggjort etablering av større nye virksomheter langt fra de store kollektivknutepunktene. For de mange mindre kunnskapsbaserte virksomhetene er det helt nødvendig å være lokalisert tett på de større befolkningssentrene. Så vel rådgivere, designere, som finanssektoren er avhengig å trekke på spesialisert kompetanse.

Det krever at det er mange nok mennesker i nærheten og at det er lett å møte sine kunder. Også de større produksjonsanleggene til treindustrien har tilpasset seg utviklingen med å ha egne elektriske busser i skytteltrafikk for medarbeidere som har reiseavstand til anlegget.