Innlandet 2030 1

Innlandet 2030 – vekst fra dagens sterke næringer eller bygge nye?

Om vi får en sterkere global klimaavtale og hvordan Norge takler omstilling fra olje og gass er to store usikkerheter i vår tid. Utfallene vil påvirke næringsutviklingen i Innlandet mye.

La oss utforske hvordan i fire tenkte scenarioer for 2030.

Gjennom å utvikle ulike framtidsbilder – scenarier – for Innlandet i 2030, kan vi si noe mer om hvordan ulike utfall av grunnleggende usikkerheter vil påvirke Innlandets næringsliv. Brukt rett er scenarioer en metode for å analysere usikkerheter på en strukturert måte. Vi vet ikke om vi i 2030 vil være i noen av disse scenariene, men framtidsbesøket vil gi muligheter for refleksjon knyttet til hva vi i dag må gjøre for å klare oss i framtiden.

Basert på innspill fra en større workshop med representanter fra ulike deler av Innlandets nærings- og samfunnsliv 24. august 2016, har vi landet på at det særlig er to store usikkerheter som vil kunne påvirke næringsutviklingen i Innlandet:

Klarer norsk næringsliv å omstille petroleumsrettet kompetanse til nye anvendelser? Det har lenge vært klart at Norge over tid må omstille store deler av konkurranseutsatt næringsvirksomhet fra å være petroleumsrettet til andre anvendelser. Den høye lønnsomheten i petroleumsvirksomheten har gitt få grunner til å forsere en slik omstilling. Det har påvirket næringslivet i Innlandet negativt. For det første har kostnadsnivået smittet over til Innlandet. For det andre har petroleumsnære virksomheter tiltrukket seg mye kompetanse som også Innlandet kunne trengt i sin nærings utvikling. Fallet i oljeprisen fra 2014 har i stor grad aktualisert omstillingsbehovet til norsk næringsliv.

Spørsmålet er: Kan Innlandets næringsvirksomhet nyttiggjøre seg den kompetansen som er bygget opp i og rundt petroleumsnæringene? Hvor konkurransedyktig og lønnsom er annen næringsvirksomhet? Er næringene i Innlandet i stand til å leve med kostnadsnivået som følger dersom petroleumsrettet kompetanse kan anvendes i andre næringer med om lag samme avlønning?

Blir verden enige om en klimaavtale som blir forpliktende for alle viktige land? 

Verden er opptatt av å bremse utslipp som bidrar til global oppvarming. Men skjer det raskt nok? Blir verdens stormakter enige om tiltak som faktisk reduserer utslipp tilsvarende målet om kun to grader global oppvarming? Eksisterende klimaavtaler er ambisiøse, men det er ingen gitt å vite om det blir enighet om virkemidler som vil fungere. Uten effektive virkemidler er det vanskelig å tenke seg at målene blir innfridd. Kraftige virkemidler vil påvirke næringsutviklingen i Innlandet.

Scenarioanalyse som verktøy

Målet med en scenarioanalyse er ikke å forutsi framtiden. Scenariometodikk handler om å lage systematiske scenariofortellinger om flere mulige framtider. Scenariometodikken kombinerer kunnskap om faktiske forhold, kjente trender og usikkerheter.

Basert på innspill fra en større workshop med representanter fra ulike deler av Innlandets nærings- og samfunnsliv 24. august 2016, og etterarbeid i etterkant av denne, er det særlig to store usikkerheter som vil påvirke næringsutviklingen i Innlandet:

  • Klarer norsk næringsliv å omstille petroleumsrettet kompetanse til nye anvendelser som kaster om lag like mye av seg?
  • Blir verden enige om en klimaavtale som blir forpliktende for alle viktige land?

Basert på ulike utfall av disse to usikkerhetene kan det tegnes fire ulike framtidsbilder for Innlandet:

scenariokryss.jpg#asset:711:singleImageL


Utover de usikre drivkreftene som er nevnt over, vil andre samfunnsmessige drivkrefter som påvirker vår framtid utvikle seg på samme måte i alle scenariene. Eksempelvis vil aldring av befolkningen og økt digitalisering pågå i alle scenarier, selv om utslagene vil variere noe som følge av ulike tilpasning til usikkerhetene nevnt over.

For alle fire scenariene vil befolkningen vokse, men befolkningen vokser langt raskere i scenariene der norsk næringsliv har omstilt seg til nye høyproduktive næringer. Årsaken er at lønnsforskjellene mellom Norge og resten av landet er større i en slik situasjon. Alt annet likt vil det dermed bli mer attraktivt å komme til Norge enn når lønnsnivået ikke er så attraktivt.

Usikkerhetene vil gi seg utslag i ulik næringssammensetning. Framtidsbildene viser dette ved ulike utfall for forskjellige næringer og regioner i Innlandet. Men i alle scenariene legger vi til grunn samme konjunkturbilde. Dette innebærer blant annet at vi har tilnærmet full sysselsetting i alle framtidsbildene.

Scenariene på tvers

Vi flytter oss nå ut av de enkelte framtidsfortellingene for Innlandet og vil se nærmere på viktige forskjeller mellom dem. I alle scenarier er det tilnærmet full sysselsetting i 2030, selv om veien dit har vært ulik. Forskjellene følger av at de beskriver konsekvenser av ulike utfall av de to usikkerhetene vi har valgt:

  • Klarer Norge å omstille petroleumsrettet kompetanse til andre like lønnsomme anvendelser, eller ikke?
  • Blir verdens ledere enige om en klimaavtale som blir forpliktende for alle viktige land, eller ikke?

De ulike utfallene av disse usikkerhetene gjør at ulike dynamiske prosesser gjør seg gjeldende. Ulike utfall av omstillingsutfordringen får særlig konsekvenser for hvilken inntekt Norge får. Ulike utfall av internasjonal klimaavtale får konsekvenser særlig for relative priser og derigjennom hvilke komparative fortrinn ulike land og regioner har. I figuren nedenfor har vi anskueliggjort hvordan de ulike scenariene skårer langs en rekke dimensjoner som:

  • Inntektsnivå (i 2030).
  • Næringer med god konkurranseevne i Innlandet, sammenlignet med resten av Norge og med verden for øvrig.
  • Forskning og innovasjon, omfang relativt til resten av Norge.
  • Befolkningsstruktur i Innlandet sammenlignet med resten av Norge.
  • Befolkningsmengde i Innlandet sammenlignet med resten av Norge.

For hver dimensjon har vi rangert de ulike scenariene mot hverandre ut fra den logikken som driver scenariene. Vi har tilordnet hvert scenario et tall mellom 1 og 6 utfra den rangering scenarioet har innenfor dimensjonen. Hvert scenario er formet av ulike forutsetninger om omstilling fra olje og gass eller ikke og om verden får en forpliktende klimaavtale. Disse forutsetningen vil påvirke alle dimensjonene over. 

Vi har altså angitt i hvilken grad det enkelte scenario gir høye (6) eller lave (1) inntektsnivå i 2030. Næringslivets konkurranseevne, FoU, befolkningsstruktur og befolkningsmengde. Disse forskjellene er skrevet inne i alle scenariene. Figuren nedenfor illustrerer dermed disse forskjellene med tall. Tallene er ment å indikere ulikheter mellom scenariene og skal ikke forstås som beregningsmessige anslag.

Scenariene Pa Tvers

Hvordan vokser næringene i de ulike scenariene?

Hvordan usikkerheten former næringsutviklingen i Innlandet kan også anskueliggjøres ved å beskrive hvordan et utvalg større næringer utvikler seg i de ulike scenariene. Nedenfor er dette gjort for seks næringsaggregater.

Utviklingen er beskrevet ved utvikling i andeler av samlet sysselsetting. Det betyr at en flat kurve innebærer at næringen vokser i takt med den generelle sysselsettingsutviklingen. En økende andel tilsier at næringen vokser mer enn gjennomsnittet av andre næringer, og omvendt – en synkende andel tilsier at næringen vokser mindre enn gjennomsnittet. 

Utviklingen skal leses som en visualisering av den utvikling som er forenlig med scenarienes anslag på sysselsettingsandeler i 2030. Utviklingslinjene skal ikke leses som anslag på hvilket år fram til 2030 en bestemt sysselsettingsandel blir realisert. Utviklingsbanene tar hensyn til at sysselsettingsandelene til alle næringer (både de som vises og ikke vises) hvert år summerer seg til 100 prosent.

Faktisk sysselsetting vil nødvendigvis ha en annen utviklingsbane enn sysselsettingsandeler. Utviklingen i sysselsettingsandeler tydeliggjør imidlertid mer av forskjellene mellom scenariene enn utviklinger i faktisk sysselsetting.

Endringen i sysselsettingsandeler vil være en funksjon av både etterspørselsendring, endringer i produktivitet og teknologi, samt endret relativ konkurranseevne. Endringene er beskrevet i scenariene over. Eksempelvis vil vi få produksjonsvekst i næringer som produserer varer og tjenester som det blir mer etterspørsel etter i årene framover. Teknologisk utvikling som gir økt arbeidsproduktivitet vil gi sysselsettingsnedgang i næringer som holder produksjonen fast. Næringer med relativt styrket konkurranseevne i Innlandet vil vokse, selv om produktiviteten og markedsetterspørselen ikke endrer seg. Dersom produksjonen øker vil sysselsettingsutviklingen være avhengig av hvilken virkning som påvirker sysselsettingen mest, produksjonsøkning eller produktivitetsøkningen.

Matbasert bioøkonomi

Matbaserte næringer er generelt kapitalintensive og produktivitetsutviklingen er positiv i hele perioden i alle scenarier. Produktivitetsutviklingen er høyest i scenariene Skogene synger og Destinasjon Innlandet, noe som isolert sett medfører sysselsettingsnedgang. Nasjonal etterspørsel er økende i alle scenarier, rett og slett fordi befolkningen øker. Befolkningen i Innlandet og Østlandet øker mest i Skogene synger. I Destinasjon Innlandet bidrar koblinger til reiselivet også til etterspørselsøkning. Den relative konkurranseevnen bedres imidlertid langt bedre i Blomstrende Innlandet enn i de andre scenariene. Samlet gir det sterkest produksjons- og sysselsettingsutvikling i Blomstrende Innlandet. I Kreative Innlandet forsterkes sysselsettingsnedgangen av sterk reduksjon i tollbeskyttelse. Nedenfor er de underliggende sysselsettingsandelene vist for alle de fire scenariene.

Trebasert bioøkonomi

Trebaserte næringer er kapitalintensive og produktivitetsutviklingen er positiv i hele perioden i alle scenarier. Størst forskjell på scenariene er utnyttelsen i komparative fordeler. I Skogene synger utnyttes disse best samtidig som etterspørselen er stigende som følge av treprodukters positive klimaegenskaper. Også i Blomstrende Innlandet er etterspørselen høy. 

Teknologiindustri

Teknologiindustri er generelt forskningsintensiv og avhengig av vedvarende implementering av stadig nye innovasjoner. I Skogene synger er det sterk satsing på forskning og utvikling i materialer som er tilpasset strenge klimakrav. Det gavner særlig produsenter av teknologi basert på lette materialer. Produksjon av teknologi og løsninger knyttet til lette materialer er et komparativt fortrinn for Innlandet. Også i Destinasjon Innlandet er det mye satsing på teknologiindustri utenfor olje og gass. 

Reiseliv

Reiselivsnæringen er generelt arbeidsintensiv. Pris- og lønnskostnader betyr mye for virksomhetenes konkurranseevne, men også attraktive destinasjoner, lett tilgang og god innovasjonsevne. Nærhet til betalingsdyktige markeder er særlig viktig når transportkostnadene vokser. I Destinasjon Innlandet utnytter Innlandets virksomheter både egne komparative fortrinn meget offensivt, samtidig som reiselivet i andre deler av Norge har problemer med å vokse som følge av Norges relativt høye kostnadsnivå. I Blomstrende Innlandet er reiseliv en av de mange næringene som kreative gründere satser på.

Varehandel

Varehandel er generelt arbeidsintensiv og lokaliseres der folk bor og ferdes. I Kreative Innlandet er befolkningsutviklingen i Innlandet positiv, samtidig som lønnsutviklingen i Norge lenge har vært svak. Også landbruksprisene er lave som følge av redusert tollbeskyttelse. I øvrige scenarier forsterkes en begynnende sysselsettingsnedgang som følge av teknologisk utvikling og netthandel. Sterkest er denne utviklingen i Destinasjon Innlandet, selv om reiselivsnæringen motvirker utviklingen noe. I Skogene synger motvirkes sysselsettingsnedgangen som følger av teknologisk utvikling noe på grunn av en positiv befolkningsutvikling.

Forretningsmessig tjenesteyting

Virksomheter innen forretningsmessig tjenesteyting lokaliseres generelt sentralt i arbeidsmarkedsregioner preget av god tilgang på høyt utdannet arbeidskraft. I Destinasjon Innlandet konkurrerer byene godt om høyt utdannet arbeidskraft. Det samme er tilfellet i Kreative innlandet og Skogene synger, men i mindre grad. I begge de to siste scenariene avgir Innlandets virksomheter innen forretningsmessig tjenesteyting utdannet arbeidskraft til andre næringer.