Vil erobre Norden med kraftledningsstolper i aluminium
RAUFOSS/BILITT: Kreativiteten blomstrer i metallindustrien på Toten. Nytenkning og godt samarbeid har banet vegen for nye kraftledningsstolper i aluminium. Lena Metall håper nå på tredobbel omsetning.
Inne i industrihallen på Bilitt i Østre Toten viser Edvard Dysthe fram en verdensnyhet. Den nye kraftledningsstolpen i aluminium er snart klar for levering, og den daglige lederen ved Lena Metall er spent på mottagelsen.
Flere kraftselskaper har allerede vært på hugget. - Det er stor interesse for stolpene i markedet. De kan stå i 100 år, og de har dobbelt så lang levetid som kreosotimpregnerte trestolper. Aluminiumsstolper er både miljøvennlige og konkurransedyktige på pris, sier Dysthe.
Trolig forbud mot kreosot
Nettselskapene står foran flere år med store investeringer i infrastruktur. Årlig må tusenvis av gamle kraftledningsstolper i Norge byttes ut. Mange av dem har vært utsatt for ytre påvirkninger som hakkespett, mekaniske skader, sopp- og råteangrep. I tillegg er trestolpene impregnert med stoffet kreosot, som er både kreftframkallende og miljøskadelig. EU har foreslått et forbud mot kreosot som impregneringsmiddel fra 2018.
Et forbud vil også gjelde i Norge, siden landet er med i EØS. Derfor ser energiselskapene seg om etter andre og mer miljøvennlige løsninger. Stolper i aluminium kan bli en god løsning på kraftselskapenes utfordringer. Aluminium er slitesterkt, kan resirkuleres og har en skroteverdi. Eidsiva energi har bestilt et prøveprosjekt. I løpet av vinteren skal det regionale kraftselskapet sette opp ei linje med aluminiumstolper. - Hafslund, Valdres Energi og BKK i Bergen har også vist interesse for produktet, forteller Edvard Dysthe.
Samarbeid avgjørende for å lykkes
Idéen til stolpene hadde den tidligere daglige lederen i TotAl-gruppen på Raufoss, Tor Holdø. TotAl-gruppen er et nettverk av industribedrifter som blant annet jobber med foredling av aluminium.
Samarbeidet mellom bedrifter i nettverket har vært helt avgjørende for å realisere stolpeprosjektet. En liten bedrift alene har ikke nok ressurser til å gjennomføre et slik prosjekt.
Lena Metall har utvikla stolpen sammen med Hydal Aluminium Profiler, som har stått for profilproduksjonen, VP Metall har utvikla tilleggsutstyr og SINTEF Raufoss Manufacturing har bistått med blant annet beregninger og testing.
Utvikla egne stolpesko
Bedriftene i TotAl-gruppen har forskjellig kompetanse og utstyr. Terje Haug på VP metall har vært sentral i arbeidet med å utvikle tilbehør til aluminiumstolpene.
Bedriften i Raufoss industripark har laga klatresko, fallsikring, lineoppheng og bardunfester.
Haug viser fram en prototype der egne stolpesko er festa rett i stolpen. Montører fra Eidsiva har studert prototypen og kommet med innspill.
For eksempel har tuppen på klatreskoene gått fra spiss til avrunda form, og studenter fra NTNU har vært involvert i designprosessen.
Utfyller hverandre
- Det er en styrke at bedriftene i nettverket utfyller hverandre. Vi må utnytte det gode samarbeidet i nettverket og tilpasse produkter til kundene, sier Kari-Anne Haug i VP metall. VP metall er ikke ukjent med å lage metallprodukter til kraftbransjen i inn- og utland. Hovedproduktet deres er eksplosjonsarmatur for skjøting av høyspentkabler til det nordiske og canadiske markedet.
- I nettverket generelt satses det på utvikling av egne produkter og produktkonsepter som kan gi en større verdiskapning enn kun å være underleverandør med pressede marginer, sier Kari-Anne Haug.
Mer kraft gjennom samarbeid
- Gjennom samarbeid kan vi virkelig få til noe! Samarbeidsprosjekter gir mer kraft, det er mye dyktige folk og vi lærer på tvers av bransjer. Mange får kompetanse de kan ta med seg hjem og benytte i egen bedrift, sier styreleder Tor Henning Molstad i TotAl-gruppen.
TotAl-gruppen har 45 medlemsbedrifter, 30 av bedriftene har under 30 ansatte. Når bedriftene kan selge seg inn som en del av et nettverk og vise til samarbeidsprosjekter, er det lettere å søke støtte hos for eksempel Innovasjon Norge.
Nettverkssamarbeidet er med på å vise styrke hos store kunder der bedriftene ikke ville fått innpass ellers. Sammen får de også med seg forsknings- og utviklingsmiljø. - Vi har idéene og får hjelp med konstruksjoner og beregninger blant annet hos SINTEF, sier Mette Foss Dalseg, daglig leder i TotAl-gruppen.
Kommersialisering av forskning
I Samfunnsøkonomisk analyses scenarier for Innlandet 2030, beskrives det i scenariofortellingen «Skogene synger» en økende internasjonal etterspørsel etter lette og miljøvennlige metaller, som kan inngå i alle typer verdikjeder. I Innlandet finner vi dette i rikt monn, og industrien i Gjøvikregionen blomstrer.
Scenariet forteller om en sterk satsing på forskning og utvikling med materialer som er tilpassa strenge klimakrav. Framtidsscenariet forteller også at et av Norges fremste konkurransefortrinn er evnen til å omsette forskning og utvikling til produkt- og prosessutvikling.
Det siste har Mette Foss Dalseg et sterkt fokus på. - I TotAl-gruppen jobber vi med å få mer kommersialisering av forskning. Vi prøver å bygge opp en struktur som gjør at vi kan produsere og selge det vi utvikler.
Kraftstolpen i aluminium er en start. Den kan bli et godt eksempel på at metallbedrifter går fra å være underleverandører til å bli systemleverandører, sier Dalseg.
Edvard Dysthe ved Lena Metall mener potensialet for aluminiumstolpene til kraftbransjen er stort og tror at aluminium vil ta over en større del av markedet fram mot 2030. I løpet av noen år er målet for bedriften å tredoble omsetningen. - Vi håper å bli den foretrukne partner for kraftselskap både i Norge og Norden, sier han.