Innlandet 2030 2

Scenario 4: Blomstrende Innlandet

Blomstrende Innlandet er en fortelling om Norge som har sluttet seg til en ambisiøs klimaavtale, men der vi fortsatt ikke har klart omstillingen fra oljenæringa.

Oljeproduksjonen pågår fortsatt, men med lavere lønnsomhet enn i de øvrige scenariene, fordi kostnadene ved utslipp har økt betraktelig med klimaavtalen. Norge har full sysselsetting, men primært i mindre produktive næringer. I Innlandet blomstrer alle deler av bioøkonomien, særlig jordbruk og næringsmiddelindustrien.

Da matministeren la fram statsbudsjettet for 2030 kunne han stolt konstatere at Norge nå er en av verdens største matprodusenter per innbygger. Den store fiskeproduksjonen er ikke hele forklaringen. Også de siste årenes vekst i norsk landbruk har sikret den store framgangen for norsk bioøkonomi. Befolkningen i verden vokser og matmarkedene likeså. Bra for Norge som får stadig bedre vilkår for matproduksjon.

I Innlandet er matproduksjon og andre biobaserte varer og tjenester viktigste næring utenom offentlig tjenesteyting. Naturforholdene for både landbruk og skogbruk er naturligvis de aller beste. Vekstsesongen er to uker lengre enn for 15 år siden og Innlandet slipper nedbør og stormproblemene som Vestlandet stadig opplever. Eksporten er også god. Selv om handelskonkurransen med Sverige er sterk, går varene begge veier. Ikke alle i Sverige vet det, men den greske yoghurten de fleste kjøper er produsert på Tines anlegg på Frya i Gudbrandsdalen. Vilt fra Østerdalsmat i Rendalen selger like godt på begge sider av grensa.

Så vel meieri som kjøttindustrien har store og moderne anlegg i Innlandet, men lokal kreativitet er også stor. Over hele Innlandet eksperimenterer lokale hel- og deltidsbønder med å få fram nye vekster og krydder. Orklas store ferdigmat- og krydderanlegg i Elverum kjøper mye, men mange selger også bær og krydder rett fra gården. 

Over hele Innlandet eksperimenterer lokale hel- og deltidsbønder med å få fram nye vekster, produkter og krydder.

Ungdommen har lenge sett mulighetene innen matindustrien og utdanner seg deretter. Søknaden til så vel matteknologistudiet og livsvitenskapsstudiet ved Innlandsuniversitetets avdeling i Elverum, er stor. Livsvitenskap er en tverrfaglig satsing og kombinerer fag som medisin og biologi med nye avanserte analysemetoder fra fag som matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk. Elverum har det nest største livsvitenskapsstudiet i Norge etter Universitet i Oslo.

Livsvitenskapssatsingen har også gitt en boom for sykehusutviklingen i Innlandet. Sykehuset Innlandet samarbeider tett med miljøet i Elverum. Sykehuset vinner stadig fram i kampen om pasienter og optimismen innen denne viktige kunnskapsnæringen er stor.

I tillegg til bioøkonomien er det også en god del reiselivsaktivitet i Innlandet, men virksomhetene er små og ofte knyttet til de mange åpne gårdene. Få utenlandske turister finner veien til spennende mindre åpne gårder i Glåmdalen. Men Oslo-folk kombinerer gjerne «matturer» med overnatting på lokale overnattingssteder, som det er ganske mange av. I Gudbrandsdalen er «De kurdiske gårdene» kjent for mye eksperimentering med mat og kultur. Navnet har de etter gruppen med fem kurdiske familier som kjøpte hver sin gård i Gudbrandsdalen i 2024.

Hvordan kom vi til blomstrende Innlandet

Innlandets næringsliv så tidlig mulighetene som fulgte i kjølvannet av nedgangen i petroleumsinvesteringene. Ledigheten i Norge vokste etter 2020, men ikke i Innlandet. Klimapolitikken ble vesentlig forsterket. Etter den store klimakonferansen i Beijing i 2022, samlet Innlandets mange aktører seg om en strategi for Innlandet 2030. Lignende samlinger var det over hele landet, og de fleste svarte at vi må utvikle regionenes fortrinn. I Innlandet var svaret bioøkonomi. Mens pessimismen rådet lenge på Vestlandet var det mye optimisme i Innlandet. Så vel næringsliv som offentlig sektor opplevde at det var langt lettere å rekruttere både folk, kompetanse og kapital, og satsningen på bioøkonomi var en drivkraft.

Det få klarte å se i 2022, var den gradvise utviklingen i arbeidsmarkedet med større lønnsforskjeller, mindre fagorganisering og generelt lavere minstelønninger. Det ble likevel tydelig for alle i 2023 i forbindelse med at omstillingsbudsjettet ble lagt fram. Fagbevegelsen ble overrumplet over radikaliteten i tiltakene. Både handelshindringer og arbeidsmiljøregler ble bygget ned. Det samme ble reguleringen av omsetning med landbrukseiendommer. Nedbyggingen i handelsreguleringen var mest en konsekvens av liberalisering av reglene for handel med landbruksprodukter i WTO, som var EU-landenes konsesjon for å få Kina med på en mye strengere klimaavtale i 2022.

Tross et første sjokk over at forslagene fikk flertall, tok innlendingene endringen som et faktum. De så at de ikke hadde annet valg enn å investere storstilt i sine næringsfortrinn. Det viste seg også å være langt lettere enn tidligere å få tak i arbeidskraft, nå som ledigheten i landet for øvrig var så høy. Mange jord- og skogbrukseiendommer skiftet eier de første årene etter 2023. Eiendommene ble også gjennomgående større, men med langt større innslag av manuelle produksjoner enn tidligere. 

Kombinasjonen av bruk av avansert overvåkningsteknologi, drivhus og arbeidskrevende planteproduksjon skapte faktisk flere nye arbeidsplasser. Mot 2030 var det klart at de nye eierne var der for å drive forretning. Omleggingen av og investeringene i matproduksjonen i Innlandet skjedde gjennomgående tidligere og raskere enn i de andre store landbruksområdene som Rogaland, Trøndelag og Oslofjord-området. Årsaken var rett og slett at framtidsmulighetene innen bioøkonomi var lettere å se i et område som ikke hadde like mye annet næringsliv.