IKT-næringen er en vekstsektor i Innlandet

IT-bedriftene finnes i et bredt spekter av markedssegmenter, og regionen har vellykkede tjenesteleverandører, konsulentmiljøer og utviklingsmiljøer. Parallelt bidrar IT-investeringer og digitale prosessforbedringer til å løfte vekstevnen i sentrale næringsgrener i regionen. I jordbruk, skogbruk, industri og tjenesteyting skaper digitale prosessforbedringer mulighet for høyere verdiskaping.

IKT-næringen i Innlandet rapporterer om høy omsetningsvekst og verdiskaping de siste fem årene. IKT-bedriftene fikk en samlet omsetning på 2,6 milliarder kroner i 2016. Omsetningen vokste med 14 prosent fra 2015 til 2016, mot 8 prosent for det øvrige næringslivet i Innlandet. (1)

Viktige bidrag fra mindre IKT-bedrifter

IKT-bedriftene er lokalisert i samtlige regioner i Innlandet. Regionen har store IKT-miljøer knyttet til Evrys avdelinger her. Eidsiva Bredbånd er en betydelig leverandør av digital infrastruktur. Mens de største IKT-foretakene er lokalisert i byregionene, er aktiviteten blant små og mellomstore IKT-bedrifter spredt over hele Hedmark og Oppland. Både Nord-Østerdal, Kongsvingerregionen, Hamarregionen, Lillehammerregionen, og Gjøvikregionen har små- og mellomstore IKT-bedrifter med en samlet omsetning på over 250 millioner.

I Innlandet er særlig vekstbidrag fra de mindre IKT-bedriftene viktig. De minste bedriftene hadde en årlig omsetningsvekst på 18 prosent i perioden fra 2012 til 2016. Av en samlet IKT-næring på i underkant 200 foretak, utgjør hovedtyngden av bedriftene mikroforetak med under 18 millioner i omsetning. En høy andel av disse er etablert det siste tiåret.

Høyest omsetningsvekst finner vi blant bedriftene som har utviklet tjenester og produkter med et nasjonalt og internasjonalt marked. Veksten i skybaserte tjenester skaper markedsmuligheter nasjonalt og internasjonalt for IKT-bedriftene. Bruken av skybaserte løsninger i næringslivet har vokst svært raskt de siste årene. Undersøkelser viser at brede lag i næringslivet er i ferd med å flytte forretningssystemer fra lokale driftsmiljøer til skybaserte løsninger. Fra 2014 til 2017 har andelen av foretakene som kjøper en nettskytjeneste økt fra 29 til 48 prosent.

I Innlandet finner vi flere vellykkede satsinger på skybasert tjenesteyting rettet mot offentlig og privat sektor. Små og mellomstore selskaper leverer skybaserte tjenester på basis av egenutviklet teknologi og skybaserte leveringsmodeller. Selskapet Ikomm, som er lokalisert på Lillehammer, leverer driftssystemer for offentlig sektor. De inngikk nylig avtale om drift av IT-systemer for fem kommuner i Østfold. Duett, med hovedkontor på Tynset, leverer egenutviklede, skybaserte regnskapssystemer og driftssystemer, mens Quick systems på Eina utvikler driftssystemer for næringsliv og styringssystemer for tv-leverandører. 

Vellykkede markedssatsinger internasjonalt

Blant IKT-bedriftene finnes det også teknologimiljøer med en forretningsmodell knyttet til å utvikle nye teknologiløsninger. Selskaper som Making View og Vixel er utviklingsmiljøer for ny teknologi knyttet til virtualisering som har et potensielt bredt anvendelsesområde. De har markedspotensiale langt utenfor regionens grenser. Foretakene har allerede en internasjonal kundekrets og kan levere tjenester som er konkurransedyktige på det globale markedet. Svært rask utvikling i den grunnleggende VR-teknologien åpner for en bredere anvendelse av løsningene. Bedriftene posisjoneres for å utnytte voksende etterspørsel etter spesialisert virtualiseringskompetanse. 

Blant de øvrige foretakene som utvikler programvare, finnes det også eksempler på vellykkede markedssatsinger internasjonalt. Bedriften Escio har en forhistorie som utvikler av publiseringsverktøy for web, men har de siste årene utviklet spesialiserte publiseringsløsninger for et internasjonalt marked. Bedriften vant nylig en større kontrakt for leveranse av systemer for lagring av forskningsdata for den Europeiske romfartsorganisasjonen. 

Flere av IKT-bedriftene i Innlandet har også utviklet løsninger som svarer på behov i Innlandets næringsliv, men som på sikt kan få et langt bredere markedsområde. Regionen har sentrale forsknings- og utviklingsmiljøer i tilknytning til skogbruk og jordbruksnæringen, og det er oppstått bedriftsmiljøer som utvikler teknologiløsninger for landbruket. FindMy på Kvikne har opplevd svært høy vekst de siste årene på basis av deres løsninger for satellittbasert sporing av dyr, mennesker og gjenstander.  Selskapet har i løpet av få år oppnådd en omsetning på over 15 millioner kroner. 

Etablerte IKT-foretak som VisBook på Kvikne har også oppnådd markert omsetningsvekst den siste femårsperioden på basis av egenutviklede systemer for booking og drift for reiselivsbedrifter. Visbook, som var tidlig ute med å tilby nettbaserte løsninger for reiselivet, har de siste fem årene fordoblet omsetningen fra 10,8 millioner i 2011 til 25,1 millioner i 2016. 

Næringslivet i Innlandet investerer i digitale løsninger

I Innlandets næringsliv er det stor aktivitet i å utvikle digitale prosessløsninger i vareproduksjon og tjenesteyting. IKTinvesteringer har stått sentralt i næringslivets FoU-aktivitet det siste tiåret, og for norsk næringsliv som helhet utgjorde IKT-investeringer 46,9 prosent av samlede FoU-investeringer i 2015. Innenfor både industri, primærnæringer og tjenesteyting representerer IKT-løsninger en svært høy andel av samlede FoU-investeringer.(2)

I finansnæringen har innføringen av nettbaserte tjenesteplattformer og mobile betalingstjenester gjennom 2000-tallet skapt grunnlag for en svært IKT-intensiv FoU-aktivitet. I 2015 investerte finansnæringen på landsbasis 1,27 milliarder i IKT-relaterte FoU-prosjekter. IKT-investeringene utgjorde da 94,2 prosent av samlede FoU-investeringer. Gjennom foretak som Eika Forsikring, Totens Sparebank og SpareBank 1-bankene, investerer finansnæringen i Innlandet i egne og felles IKT-prosjekter.

Innenfor landbruket åpner moderne teknologiløsninger for avanserte prosessforbedringer. Investeringer i robotiserte fjøs har de siste tiårene åpnet for nye, digitale prosessforbederinger. Blant melkebøndene i Tine-systemet produseres tre fjerdedeler av melken ved robotiserte fjøs. Robotfjøsene gir en mer fleksibel arbeidsform , og åpner samtidig for utvikling av avanserte, igitale styringssystemer med bruk av sensorikk.

Gjennom eierskapet i Tine-konsernet, deltar melkebønder i Innlandet i utviklingen av avansert sensorbruk som kan kartlegge helsen hos hvert dyr i bestanden, bevegelsesmønstre og avdekke behov for behandling.(3)

I skogbruket er aktørene i ferd med å implementere digital sensorikk og produksjonsstyring gjennom hele verdikjeden. I primærskogbruket har blant andre Glommen utforsket bruken av droner for å kartlegge behovet for ungskogpleie i større områder. Moelven Industrier investerer i ny sensorteknologi ved sagbrukene for å bedre produksjonsstyringen. I øvrige foredlingsledd har investeringer i digital infrastruktur for å samhandle med kunder og underleverandører stått sentralt.

Innenfor industrien har integrasjonen av digitale styringssystemer kommet svært langt i lettmetallklyngen og treindustrien. Forsknings- og utviklingsmiljøene knyttet til Sintef Raufoss Manufacturing og NTNU Gjøvik står sentralt i nasjonal og internasjonal kunnskapsutvikling innen digitalisert vareproduksjon. Gjennom etableringen av Nasjonalt senter for vareproduksjon og laboratoriet Manulab skal miljøene ved NTNU-Gjøvik lede an i forskningsinnsats for å utvikle avanserte produksjonsmetoder.

Innlandet 2.0

Digitaliseringen skaper nye rammevilkår for utvikling i Innlandet. Utbedring av nettilgang gjennom fastlinjer og mobile tilknytninger skaper potensiale for ny næringsutvikling i rurale deler av fylket. Det kan potensielt redusere betydningen av lokale begrensninger i tilgang på markeder, teknologi og kompetanse.(4) For næringslivet innebærer digitale plattformer at bedriftene kan nå større geografiske markedsområder. Digitale kommunikasjonsløsninger gjør det mulig for bedrifter å tilknytte seg kompetent arbeidskraft og samarbeidspartnere fra utenfor regionen. 

Tilgangen på felles, global infrastruktur i form av skybaserte servertjenester, gir også bedriftene i Innlandet tilgang på global infrastruktur, på lik linje med bedrifter i California og Oslo. Utviklingen av skybaserte tjenester på 2000-tallet representerer et markert skifte i forutsetningene for å utvikle IKT-intensive forretningsmodeller i rurale regioner. Leverandører som Amazon Web Services og Google Cloud tilbyr IKT-ressurser som for få år siden var forbeholdt større bedrifter som en nettbasert tjeneste. Kostnadene for disse tjenestene har falt dramatisk de siste årene, og investeringene i slike skybaserte tjenester overgikk i 2015 samlede investeringer i telekombransjen. I perioden fra 2009 til 2013 falt prisene for lagring av data i disse tjenestene med 12,1 prosent årlig, mens prisene falt med 25,1 prosent årlig fra 2014 til 2016.(5)

Regionale forutsetninger og utfordringer

De regionale forutsetningene for å utnytte disse næringsmulighetene er gode i Innlandet. Regionen tar del i en nasjonal utbygging
av digital infrastruktur i husholdningene og i offentlig sektor. Europeiske sammenligninger tyder på at Norge som helhet skårer svært høyt i digital modenhet, og vi er blant landene med best utbygd infrastruktur og høyest anvendelse i offentlig sektor, befolkningen og næringslivet.

En utfordring kan ligge i tilgangen på spesialisert IKT-kompetanse. Etterspørselen etter spesialiserte IKT-tjenester kan forventes å vokse videre etter hvert som en større del av vare- og tjenesteproduksjon tar i bruk IKTbaserte plattformer. Nasjonale kartlegginger tyder på at IKT-bedriftene opplever betydelige utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft.(6) Framskrivninger av tilbud og etterspørsel tyder på at det vil bli en økende knapphet på avansert IKT-kompetanse i Norge fra 2020.(7)

For Innlandets del tilbyr både NTNU Gjøvik og Høgskolen i Innlandet IKT-baserte utdanningsløp, men det er uklart hvorvidt
studietilbudene dekker næringslivets og offentlig sektors kompetansebehov.

Bredbåndsutbygging viktig i regionene

I Innlandet vil store geografiske avstander bidra til å heve kostnaden ved utbygging av høykapasitets nettforbindelse. Samlet har fylkene Hedmark og Oppland en noe lavere andel av husholdningene med tilgang til høykapasitets bredbånd, og særlig i perifere regioner er det lokalt ønske om økt investeringstakt. I det offentlige ordskiftet har både nettleverandører og næringslivet i Innlandet pekt på behovet for større investeringstiltak for å sikre utbygging av høyhastighets bredbånd i distriktene.(8)

Oversikter over hvilke bredbåndsabonnement som er tegnet blant husholdningene viser også at en lavere andel av husholdningene i Innlandsfylkene har tegnet høyhastighets bredbåndsforbindelse enn i øvrige fylker. Mens nær 20 prosent av husholdningene har nettforbindelse med over 64 megabyte per sekund i Norge, er tilsvarende andeler 11,9 prosent for Hedmark og 12,2 prosent for Oppland. Ikke uventet er det kommunene i Hamarregionen og Lillehammerregionen som har høyest utbredelse av bredbåndsabonnement med høy hastighet, mens andelen i Kongsvingerregionen og Gjøvikregionen er lavere.

Store investeringer i bredbåndsdekningen de siste fem årene har gitt forbedringer i infrastrukturen. I første kvartal 2012 representerte antallet høyhastighetsbredbåndsabonnement kun 1,05 prosent av husholdningene i Innlandet, mens andelen var økt til 17 prosent ved inngangen av 2017. Utbyggingen av fjerde generasjons mobilnettverk (4G) bidrar også til å utjevne forskjeller i nettforbindelse mellom regionene. For Opplands del har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet beregnet at andelen av befolkningen med tilgang til 4G mobildataforbindelse har økt fra 63 prosent i 2014 til 99 prosent i 2016. I Hedmark beregnes det også at nær hele befolkningen har tilgang til 4G mobilforbindelse ved inngangen til 2017.(9)