Langt framme innen digitalisert vareproduksjon

I internasjonal industri er det stor oppmerksomhet om utviklingen av prosessteknologi som utnytter digitale teknologier og plattformer for å videreutvikle avanserte industrielle prosesser. I Gjøvikregionen er en rekke bedrifter i ferd med å ta i bruk digitale prosesser i vareproduksjonen. Blant disse finner vi den nyetablerte bedriften Nordic Additive Manufacturing, som utvikler laserbasert produksjonsutstyr.

Industrimiljøene i Gjøvikregionen har over tid investert i utviklingsprosjekter for å ta i bruk digitale løsninger i vareproduksjonen. Industripartnerne innenfor lettmetallklyngen har ambisjoner om å integrere digitale styringssystemer i hele verdikjeden fra smelteverk til ferdig produkt. Gjennom prosjektet Cyber-Physical Plant skal Sintef Raufoss Manufacturing, Sintef Digital og NTNU sammen med industripartnere i Gjøvikregionen integrere digitale modelleringer i fysisk produksjon. Prosjektet skal være en testarena for å ta i bruk avanserte digitale teknologier som maskinlæring i industrielle produksjonsprosesser.(1)

​Bytes og bauksitt

Utviklingsprosjekter som Cyber-Physical Plant viser hvordan industrimiljøene i Innlandet har kapasitet og kompetanse til å drive avansert teknologiutvikling. Sentrale deler av dette miljøet er lokalisert i Gjøvikregionen. Med etableringen av Manulab ved senter for vareproduksjon ved NTNU i Gjøvik, skal forsknings- og utviklingsmiljøene i regionen utvikle infrastruktur for norsk industri. Prosjektet, som er finansiert av Norges Forskningsråd, skal utvikle virtuelle laboratorier for testing av ny prosessteknologi for industribedrifter i Norge. (2)

Utviklingen er et resultat av langsiktig oppbygging av forsknings- og utviklingskapasitet i forlengelsen av industrimiljøet i regionen. Et uttrykk for styrken i dette utviklingsmiljøet finner vi i Sintef Raufoss Manufacturing, som i løpet av den siste tiårsperioden har gått fra å ha en samlet omsetning på 48 millioner kroner til driftsinntekter på over 127 millioner kroner i 2016.(3)

Spissede kompetansemiljøer i industri og forskningsmiljøer her bidrar til å løfte innovasjonsinvesteringer i Innlandet. Vareproduksjonsmiljøet i Gjøvikregionen representerer et tyngdepunkt i næringslivets FoU-investeringer i Hedmark og Oppland. Industrimiljøene stod for nær 60 prosent av bevilgningene til næringsrettet forskning i Oppland. (4)

Industri 4.0

Industri 4.0 er et samlebegrep for industrielle produksjonsmetoder som integrerer digitale teknologier og arbeidsmetoder i fysiske produksjonsprosesser. Begrepet hadde sitt utspring i et strategidokument fra tyske myndigheters for teknologiindustrien, men anvendes nå om en rekke ulike maskiner og tankemåter om prosesstyring i industrien.(5)

I norsk sammenheng har industrimiljøene særlig lagt vekt på mulighetene som oppstår ved å bruke sensordata fra produksjonsutstyr som grunnlag for å utvikle automatiserte styringsprosedyrer. Ved å etablere interne kommunikasjonsstandarder, og øke tilgangen på data fra produksjonsutstyret, åpnes det for å ta i bruk avanserte læringsprosedyrer utviklet i IKT-næringen.

Ved å ta i bruk digitale teknologier og analogier for å organisere vareproduksjonen, forventer industrimiljøene å hente ut gevinster ved å oppnå mer effektiv prosesstyring og mer fleksible produksjonssystemer. Hos enkelte gir digitaliseringen grunnlag for stor optimisme for fremtidig produktivitetsvekst i industrien, og Industri 4.0 blir omtalt som en fjerde industriell revolusjon. Det finnes ikke noe samlet kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser nye teknologiske prinsipper vil få. Erfaringer fra tidligere industrielle omveltninger gir grunnlag for å forvente at det vil ta betydelig tid før samtlige gevinster er hentet ut, og vareproduksjonen i Norge er allerede i dag preget av sofistikert prosesstyring og høy produktivitet.

Industriregion i vekst

Norsk industri opplevde et krevende år i 2016, og utfordringene knyttet til et fall i aktiviteten i oljerelatert industri vedvarte i første halvår av 2017. En svakere utvikling enn forventet i eksportmarkedene, og fortsatt aktivitetsfall for utvinningstjenester og oljeraffineri, svekket den samlede omsetningen i industrien.

Industriklyngen i Gjøvikregionen hadde også en noe lavere omsetningsvekst i 2016 enn foregående år. Samlet steg omsetningen blant industribedriftene i regionen med 6,7 prosent fra 2015 til 2016 i løpende priser, mot et fall på 6,8 prosent for industrien i Norge.(6) I den siste femårsperioden har likevel industrien i regionen opplevd sterk omsetningsvekst. I perioden fra 2012 til 2016 har industribedriftene rapportert om en omsetningsvekst som tilsvarer en årlig vekst på sju prosent i faste priser.

Aktivitetsvekst gir lav ledighet 

Høy aktivitet i industri, bygg- og anlegg bidro til økt sysselsetting i regionen. Etter å ha opplevd en moderat sysselsettingsnedgang i perioden fra 2010 til 2014, økte antall ansatte i industrien fra 2015 til 2016. Samlet steg sysselsettingen i industrien med 3,7 prosent fra 2015 til 2016, mot et fall i industrisysselsettingen på nasjonalt nivå på 4,8 prosent. Industrien sysselsatte i 2016 5345 personer, eller 16,2 prosent av samlet sysselsetting i regionen.

Positiv utvikling i næringslivet bidro til at Gjøvikregionen, som øvrige deler av Oppland, opplevde fallende arbeidsledighet i første halvår av 2017. For Opplands del, var det var særlig reduksjon i antall ledige i bygg- og anlegg, industri og reiseliv som bidro til redusert ledighet. I perioden fra mars til august falt ledighetsraten fra 2,2 til 1,6 prosent i Gjøvikregionen.

For Gjøvikregionen som helhet var det små endringer i samlet sysselsetting på årsbasis.Samlet steg antall sysselsatte i regionen med 0,4 prosent, noe som var på nivå med øvrige regioner i Innlandet og Norge for øvrig. Sysselsettingsmønstrene påvirkes av både langsiktige trender og konjunktursituasjonen.

For den samlede sysselsettingen i Gjøvikregionen er det særlig et fortsatt fall i sysselsettingen i landbruket som dempet  sysselsettingsveksten, mens sterk vekst i industri, bygg- og anlegg bidro til økt sysselsetting.