Sterkt kulturbasert næringsliv

Det kulturbaserte næringslivet har også gitt grobunn for utviklingen av kompetansemiljøer som leverer tjenester til denne sektoren, deriblant en livskraftig IKT-sektor.

Kulturnæringene knyttes gjerne til foretak som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varer og tjenester i markedet. Det inkluderer både kunstnerisk virksomhet, museer, filmproduksjon, sport og spill (1). Et særtrekk ved disse næringene er at de rommer et vidt spekter av foretak, fra enkeltmannsforetak til større museer og større arrangementer. Samlet omfatter kultur- og opplevelsesnæringene i underkant av 4000 ansatte i Innlandet (2).

I Lillehammer-regionen har det over flere år vært etablert en bred underskog av små foretak innenfor kulturnæringen. Et eksempel på dette finner vi i foretaket The Lipp, som er utviklet i forlengelsen av filmmiljøet i Lillehammer. Her står to komponister bak det mange regner som Nordens beste miksekino, hvor filmer ferdigstilles etter innspilling.

Små bedrifter, store markeder

Kulturnæringene i Lillehammer har en klar overvekt av mikroforetak med færre enn fire ansatte. Fremvekst av slike mikroforetak knyttes i internasjonale studier til utviklingen av digitale driftssystemer. Gjennom digitale driftssystemer og nettbaserte støttesystemer, reduseres behovet for administrative støttefunksjoner i bedriften. Selv svært små foretak kan oppnå en bærekraftig økonomi (3). Samlet har digitale teknologier redusert transaksjons- og kommunikasjonskostnadene i næringslivet, og åpnet for at mindre foretak kan bli levedyktige (4). Utviklingstrekk fra internasjonalt arbeidsliv tyder på at slike foretak, som baserer virksomheten på mindre oppdrag og nettverksbasert samarbeid, får økt betydning for økonomien (5).

Høy aktivitet i kulturnæringene har også dannet grunnlag for utviklingen av spesialiserte IKT-foretak. Foretakene KulturIT og MuseumsIT er eid av ledende museer i Norge, og utvikler digitale løsninger for forvaltning og formidling av museumssamlinger. Gjennom samarbeid med museene har KulturIT stått bak utviklingen av DigitaltMuseum, som er publiseringskanal for de historiske fotosamlingene, og er en sentral digital formidlingsressurs.

IKT-næring i vekst

IT-bedriftene i Lillehammer-regionen har den siste femårsperioden opplevd markert vekst i omsetning og aktivitet. Som for Innlandet for øvrig, er det er særlig de små- og mellomstore foretakene som rapporterer om markert omsetningsvekst. Det er blitt etablert en rekke mindre IKT-bedrifter den siste femårsperioden.

IT-bedriftene i Lillehammer-regionen har en sammensatt markedsorientering. Blant foretakene finner vi både mindre konsulentmiljøer og større bedrifter som Eidsiva Bredbånd. Sammenlignet med øvrige regioner i Innlandet, har Lillehammer-regionen et tyngdepunkt blant IT-bedrifter som leverer driftssystemer for større private og offentlige organisasjoner. Rask teknologisk utvikling har åpnet for at disse foretakene henvender seg til et bredere geografisk markedsområde. Mens bedriftene tidligere primært ytte tjenester til lokalt næringsliv, leverer en rekke av bedriftene i dag tjenester i nasjonale og internasjonale markeder.

En bedrift som har utnyttet dette markedsgrunnlaget er Ikomm A/S, som er lokalisert med hovedkontor i Lillehammer. Bedriften, som ble etablert som interkommunalt driftsselskap for kommunene i regionen i 2003, har den siste tiårsperioden utviklet seg til å bli en større leverandør av driftssystemer for offentlige og private kunder. I de siste årene har bedriften utviklet skybaserte driftsløsninger for større foretak nasjonalt og internasjonalt. Bedriften oppga å drifte systemer for mer enn 12 000 brukere i hele Skandinavia ved utgangen av 2016. I 2017 vant Ikomm kontrakt om leveranse av driftssystemer til fem større kommuner i Østfold.

Bred oppgang i næringslivet

Den positive utviklingen i IKT-næringene er del av en bredere vekstprosess i regionen. Næringslivet i Lillehammer-regionen har de siste fem årene hatt markert vekst i omsetningen. I perioden fra 2012 til 2016 tilsvarte omsetningsveksten en årsvekst på 10 prosent i faste priser, og det er særlig oppgang i bygg- og anlegg og privat tjenesteyting som bidrar til den samlede omsetningsveksten.

Lav ledighet, stabil sysselsetting

Lillehammer-regionen hadde som øvrige regioner i Innlandet fallende ledighet i første halvår av 2017. Samlet ledighet var i august 1,2 prosent av arbeidsstyrken. Regionen hadde for øvrig moderate endringer i samlet sysselsetting, med en samlet vekst i antall sysselsatte på 0,7 prosent mot 0,2 prosent nasjonalt på årsbasis fra 2015 til 2016. Et mer moderat fall i antall sysselsatte i landbruk og industri enn nasjonalt bidro også til en mer positiv sysselsettingsutvikling.

Fotnoter

(1) Definisjonen er her hentet fra Tone Haraldsen, Simen Kristian Flygind, Kjell Overvåg og Dominic Power, Kartlegging av kulturnæringene i Norge, ØF-rapport 10/2004, som ligger til grunn for nasjonale kartlegginger av kultur- og opplevelsesnæringene i Norge.

(2) Beregnet sysselsetting er hentet fra Anne-Britt Gran, Øyvind Torp og Marcus Gjems Theie, Kreativ næring i Norge 2008–2014 , Figur 8.

(3) En kartlegging av omfanget av den såkalte «gigøkonomien » finnes i Katharine G. Abraham, John C. Haltiwanger, Kristin Sandusky, James R. Spletzer,
«Measuring the Gig Economy: Current Knowledge and Open Issues».

(4) For en sammenfatning av disse endringsprosessene, se Andrea Ovens, What we know, now, about the internet’s disruptive power i Harvard Business
Review (https://hbr.org/2015/01/what-we-knownow- about-the-internets-disruptive-power, hentet desember 2016).

(5) Birgitta Ericsson og Torhild Andersen, Hvordan lykkes som små? ØF-rapport 05/2016, side 1–2.