Innlandet på andreplass i vekst i forskning og utvikling

Forskning og utvikling i Innlandet er knyttet til teknologiindustri og bioøkonomi. Mye av forskningen skjer i klynger.

Innlandet har i dag tre klyngeprosjekter. Alle er med på å underbygge Innlandets styrkeposisjoner. Gjøvikregionens relativt høye forskningsaktivitet er nært knyttet til både NCE Raufoss og Arena i4plastics.

For å sikre grunnlaget for Innlandets velstand og velferd er det viktig at det skapes nye arbeidsplasser og at de eksisterende virksomhetene videreutvikler sine produkter og tjenester i en stadig tøffere konkurransesituasjon.

Da er forskning, utvikling og innovasjoner viktig. Forskning, utvikling og innovasjon i dag styrker Innlandet i framtiden.

Produktivitetsvekst avhenger av evne til å flytte teknologifronten gjennom innovasjon, og til å ta i bruk frontteknologi som utvikles i utlandet. Evnen til å utnytte teknologi utviklet av andre bestemmes i stor grad av den samlede kunnskapskapitalen, som igjen påvirkes av utdannings- og forskningssystemet. - NOU 2015: 1 Produktivitet - grunnlag for vekst og velferd.

Innlandsfylkene er blant fylkene med høyest vekst i samlede FoU-utgifter i perioden 2009–2014, og FoU-innsatsen har hatt en langt høyere vekst enn ambisjonen i fylkeskommunenes FoU-strategi for regionen. Næringsstruktur og lokalisering av universiteter, institutter og andre kunnskapsinstitusjoner har stor betydning for både omfang og lokalisering av regional FoU- og innovasjonsaktivitet.

Næringsstrukturen i Hedmark og Oppland har en sterk sysselsettingsmessig forankring i jord- og skogbaserte næringer, samt innen reiseliv og næringsmiddelindustri. Dette er næringer som per i dag er lite forskningsdrevet.

Samlet FoU-aktivitet i næringslivet er noe lavere enn i landet for øvrig, selv når det tas hensyn til regionens næringsstruktur (forventet FoU-aktivitet).


Forventet FoU-aktivitet er den FoU-aktiviteten regionen ville hatt dersom FoU-aktiviteten i de enkelte næringene i regionen hadde vært på samme nivå som gjennomsnittet for landet for de samme næringene. 

Det er særlig i Hedmark at FoU-aktiviteten er lavere enn hva næringsstrukturen skulle tilsi. FoU-aktiviteten er imidlertid betydelig i deler av industrien i Oppland. Her er FoU-investeringene høyere enn landsgjennomsnittet.


(Kilde: Norges forskningsråd (2015) Det norske forsknings- og innovasjonssystemet (Indikatorrapporten).)

Gjøvikregionen er tyngste FoU-region

Gjøvikregionen representerer landets ledende kompetansemiljø innen vareproduserende industri. Industrivirksomhetene har utviklet et klyngesamarbeid innenfor NCE Raufoss, med blant annet Høgskolen i Gjøvik, SINTEF og NTNU (før Høgskolen i Gjøvik fusjonerte med NTNU) som partnere.

I Innlandet samlet, står næringslivet for litt over halvparten av samlede FoU-utgifter. Næringslivets kostnader til egenutført FoU var 563 millioner kroner i 2014.


(Kilde: Statistisk sentralbyrå, Tabell: 11145.)

Gjøvikregionen stod alene for over halvparten av dette, og er med det den viktigste regionen for forskning og utvikling i Innlandet.

Tildelinger i Forskningsrådet bekrefter betydningen næringslivet har i FoU-sammenheng. Om lag halvparten av bevilgningene fra Forskningsrådet til Innlandet, har i perioden 2010–2015 gått til næringsrettet forskning.

SINTEF Raufoss Manufacturing ble i november 2014 tildelt et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI Manufacturing). Dette økte institusjonsstøtten fra Forskningsrådet med 6 millioner kroner i 2015. Andre mottakere av institusjonsstøtte i Innlandet er Østlandsforskning (basisbevilgninger) og Vitensenteret Innlandet (Vitensenterprogrammet).

Gjøvikregionen representerer landets ledende kompetansemiljø innen vareproduserende industri.

Forskningen skjer i næringsklyngene

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et nasjonalt klyngeprogram (Norwegian Innovation Clusters). Klyngeprogrammet skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon. Dette skal skje ved å utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene, med sikte på å øke klyngenes dynamikk og attraktivitet, og å øke den enkelte bedrifts innovasjonsevne.

Innlandet har i dag tre klyngeprosjekter, som alle er med på å underbygge Innlandets styrkeposisjoner. Arena Heidner i Hedmark er en forskningsdrevet næringsklynge bestående av verdensledende forskningsmiljø innen husdyravl, fruktbarhet og planteforedling.

Klyngen består i dag av 22 virksomheter, hovedsakelig lokalisert på Hedmarken. Disse mottok 14,7 millioner kroner i bevilgninger fra Forskningsrådet til næringsrettet forskning i 2015. Totale bevilgninger til næringsrettet forskning på Hedmarken samme år var 20,5 millioner kroner.
Gjøvikregionens relativt høye forskningsaktivitet i industrien er nært knyttet til både NCE Raufoss og Arena i4plastics.

Av 32,8 millioner kroner som ble bevilget til næringsrettet forskning i Gjøvikregionen fra Forskningsrådet i 2015, gikk 22,1 millioner (67 prosent) til virksomheter på Raufoss i de to klyngene. Bedriftene i NCE Raufoss produserer bildeler, elektronikk og forsvarsprodukter til verdensmarkedet. Klyngen ble høsten 2015 valgt ut som en av tre klynger til Innovasjon Norges pilotprogram «Klynger som omstillingsmotor». Bedriftene i i4plastics har kjernekompetanse innen materialteknologi, særlig plast- og multimateriale.

Høgskolen i Hedmark nest største høgskole i landet målt i FoU-aktivitet

I Hedmark utgjør høgskolen og instituttsektoren godt over halvparten av de samlede FoU-utgiftene. Høgskolen i Hedmark hadde FoU-utgifter på 122 millioner kroner i 2014. Målt i FoU-utgifter var Høgskolen i Hedmark den nest største statlige høgskolen i Norge i 2013.


(Kilde: NIFUs FoU statistikkbank.Universiteter og høgskoler har totalundersøkelser i oddetallsår. Det var i alt 21 statlige høgskoler i 2013.)

Tildelinger fra Forskningsrådet viser at det har vært en økning i bevilgninger til akademisk rettet forskning i regionen, samt i institusjonsstøtten.

De siste årene har programmet Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) utgjort en betydelig del av bevilgningene fra Forskningsrådet til akademisk rettet forskning i Innlandet. Den siste evalueringen av programmet konkluderer med at SHP har bidratt til å øke FoU-aktiviteten og styrke forskningskompetansen ved høgskolene som har fått støtte, herunder høgskolene i Innlandet.

Tildelinger fra Forskningsrådet viser at det har vært en økning i bevilgninger til akademisk rettet forskning i regionen.

Innlandets akademiske forskning er relevant for næringslivet

De største forskningsområdene i Innlandet er teknologirettet forskning og forskningen relatert til bioøkonomi. Teknologi er Innlandets største forskningsområde for både høgskolene og næringslivet, målt i antall prosjekter med støtte fra Forskningsrådet. Sentrale aktører innenfor teknologiforskningen er SINTEF Raufoss Manufacturing, Høgskolen i Gjøvik (dataperioden slutter før Høgskolen i Gjøvik fusjonerte med NTNU) og Høgskolen i Hedmark.

Foruten teknologi, foregår næringslivets forskningsaktivitet hovedsakelig innenfor landbruksfag, herunder hagebruk, plantevern,husdyravl og skogbruk. Forskningsmidler til landbruksforskningen i Innlandet går i all hovedsak til Hedmark, med Norsvin, Geno og Graminor som de mest sentrale virksomhetene. 

I løpet av høsten 2009 og tidlig i 2010 ble det opprettet syv regionale forskningsfond (RFF), hvor Innlandet utgjør en av fondsregionene. Regionale forskningsfond ble opprettet som svar på et behov om styrket regional innovasjon og regional utvikling. RFF skal styrke forskningsevnen gjennom regional forskning og innovasjon ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. (Retningslinjer for regionale forskningsfond.)

Fylkestingene i Innlandet har i handlingsplanen for RFF Innlandet uttrykt at utlysning av midler innenfor bedrift-, forsker og institusjonsprogram i hovedsak bør være innenfor bioøkonomi, opplevelsesnæringer, innovasjon i offentlig sektor og vareproduserende industri.

Det har i løpet av de fem første årene med regionale forskningsfond blitt gjennomført 125 prosjekter med støtte fra RFF Innlandet. Halvparten av prosjektene har vært ledet av næringslivet. Videre har hele 69 prosjekter har vært innenfor teknologi, ledet av institusjoner i Gjøvikregionen eller på Hedmarken.

Antall prosjekter med støtte fra Forskningsrådet, etter fagfelt.

19 Antall Prosjekter
Samlet for 2010-2015.
I tillegg til egenutført forskning, deltar både forskningsinstitusjoner og virksomheter i næringslivet i Innlandet i en rekke forskningsprosjekter i samarbeid med institusjoner og virksomheter utenfor regionen.

Betydelig FoU-samarbeid med NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

I tillegg til egenutført forskning, deltar både forskningsinstitusjoner og virksomheter i næringslivet i Innlandet i en rekke forskningsprosjekter i samarbeid med institusjoner og virksomheter utenfor regionen, både som prosjektleder og deltaker. Gjennom forskningssamarbeid skapes et større nettverk, ikke bare mellom prosjektleder og samarbeidspartner, men også mellom samarbeidspartnere.

I Hedmark utmerker Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sitt samarbeid med Geno, Norsvin og Graminor seg. De tre sistnevnte er alle en del av Arena Heidner, og samarbeider også med hverandre.

Sammenliknet med Hedmark, foregår forskningssamarbeid i Oppland i noe større grad mellom institusjoner og virksomheter i fylket, men også disse har betydelig samarbeid ut av regionen. Viktige forskningspartnere er NTNU og SINTEF.

Utover direkte prosjektsamarbeid er det grunn til å tro at næringslivet i Innlandet anvender resultater fra forskning både i eget konsern og andres. Eksempelvis har virksomheter som Nortura og Tine hatt betydelig økning i bevilgninger fra Forskningsrådet de siste årene. Forskningsstøtten
registreres i Oslo, men produksjonsanleggene er spredt over hele landet. På samme måte vil forskning utført på NTNU i årene framover, etter fusjonen med Høgskolen i Gjøvik, være relevant å se i sammenheng med analyser av Gjøvikregionens, og dermed Innlandets, forskningsaktivitet.

Støtten fra Innovasjon Norge størst i Glåmdalsregionen

Støtte fra Innovasjon Norges virkemidler for innovasjon vitner om innovasjonsaktivitet i produkter, tjenester, produksjon og annet. Innovasjon Norge bevilget 19,8 millioner kroner i tilskudd, samt 62,7 millioner i lån, til innovasjonsaktiviteter i Innlandet i 2015. Det er imidlertid mest støtte til næringsutvikling i Innlandet fra Innovasjon Norge. Samlet ble det bevilget 50,5 millioner kroner i tilskudd til næringsutvikling i 2015.

Innlandets akademiske institusjoner forberedt på økende FoU-konkurranse

Høgskolen i Gjøvik ble ved årsskiftet i 2016 en del av NTNU, med et mål om å heve kvaliteten på både utdanningen og forskningen. For å styrke fagmiljøene i regionen og videreutvikle høgskolenes faglige kvalitet og kompetanse, har Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer valgt å fusjonere til Høgskolen i Innlandet fra og med 1. januar 2017. Dette vil styrke høgskolene ytterligere på vei mot universitetsstatus. Det er med andre ord all mulig grunn til å forvente ytterligere økning i høgskolene i Innlandets forskning i årene framover.

Næringsanalysen av Innlandet viser at bioøkonomi og teknologiindustri er regionens styrkeposisjoner. Det er også innenfor disse næringene FoU-aktiviteten i regionen skjer. Når dagens styrkeposisjoner kombineres med høy FoU-aktivitet, skapes det et godt grunnlag for veksten Innlandet trenger i årene framover.

Tilskudd fra Innovasjon Norge til Innlandet, etter region. Millioner kroner. *2015

20 Tilskudd
*) I figuren i notatet viser aksene tallene i millioner kroner (tallene over delt på tusen)

Forskningssamarbeid

Samarbeidsfigur 2 0
Figuren viser utvalgte virksomheter i Innlandets deltakelse i prosjekter med støtte fra Norges forskningsråd i perioden 2010–2015. Fargen på nodene angir hvilket fylke virksomheten ligger i. Linjene mellom nodene viser hvem som har samarbeidet med hvem.