2316 4 Raufoss Og Lena Metall 2916

Bioøkonomi og teknologiindustri er Innlandets styrkepunkter

Innlandet har dobbelt så høy andel sysselsatte knyttet til bioøkonomi, og Gjøvikregionen har nesten tre ganger høyere andel sysselsatte innen teknologiindustri i forhold til landsgjennomsnittet.

Bioøkonomien har et stort vekstpotensial, men det utløses kun ved fortsatt positiv produktivitetsutvikling. Teknologiindustrien er utsatt for sterk internasjonal konkurranse og må også i framtiden jobbe målrettet for å være konkurransedyktige.

Reiseliv og kultur framstår også som viktige næringer i Innlandet. Utfordringen er at alle regioner i Norge ønsker å posisjonere seg innen reiseliv. Nærheten til Oslo er da kanskje et viktigere konkurransefortrinn. Innlandet har en relativt lav konsentrasjon av forretningsmessig tjenesteyting, noe som kan betraktes som en svakhet, men også en mulighet for vekst framover med særlig potensial i og rundt byregionene.

Bioøkonomi en sentral del av næringslivet i alle regionene i Innlandet


Bioøkonomien består av flere verdikjeder med ulike utfordringer. Landbruk omfatter alt fra produksjon til videreforedling av matvarer. Produksjon av landbruksvarer vokser i takt med befolkningen, hvilket innebærer at utviklingsmulighetene i stor grad avhenger av hva vi etterspør og hvor produksjonen lokaliseres. Landbruksvarer konkurrerer med fisk og med utenlandske produsenter. Utviklingen og eventuelle endringer i handelsavtaler er en faktor  som kan påvirke veksten i framtiden.

Produksjon av trelast og trevarer, som utgjør en annen side av bioøkonomien, er en fornybar ressurs som er tett koblet til bygge næringen. Etterspørselen opprettholdes så lenge vi bygger trehus. Hvis ingen store innovasjoner utkonkurrerer trehus på samme måte som nettaviser og magasiner utkonkurrerte papirindustrien, vil markedet for trelast og trevarer vedvare. Tvert om kan nye trehusprodukter utkonkurrere betong og mur i framtiden. Innlandets styrkeposisjon i næringen avhenger av konkurranseevnen, særlig i forhold til aktører i Sverige.

Nye trehusprodukter kan utkonkurrere betong og mur i framtiden

Teknologiindustrien er sterk, men utsatt for internasjonal konkurranse

Teknologiindustrien inngår i globale verdikjeder. Næringen er høyteknologisk og etterspør både ingeniørkompetanse og annen FoU-kompetanse. I motsetning til industrimiljøene på Vestlandet er teknologi industrien i Innlandet mindre utsatt for oljeprisfallet, men mer utsatt  for konkurranse fra lavkostland. Videre konkurransedyktig produksjon, sammen med styrket samarbeid med forskningsmiljøer og på tvers av virksomhetene, er viktig for at Innlandets styrkeposisjon opprettholdes.

Det er nå en tendens til at industriproduksjon hentes tilbake fra lavkostland til land som Norge med større nærhet til markedene i Europa. Tendensen forbedrer konkurranseevnen til all industri i Norge. Dersom tendensen vedvarer, kan eksisterende industriprodusenter være starten på klyngemiljøer i Innlandet. Det finnes også flere eksempler på at industrivirksomheter flytter produksjonen hjem til Norge og Innlandet. Hunton bygger nå ny fabrikk på Gjøvik med forventet produksjonsstart i løpet av kort tid. Større næringsmiljøer og flere og bedre koblinger til forsknings- og utdanningsmiljøer kan sammen bidra til en enda mer konkurransedyktig industri i Innlandet og øke attraktiviteten som arbeids- og bosted.

Innlandets styrkeposisjoner er bioøkonomi og teknologiindustri. Relative styrkeposisjoner, regional sysselsettingsvekst (2008-2015)

Innlandets Styrkeposisjon
Figurens x-akse viser næringens relative styrkeposisjon i regionen, definert som sysselsettingsandelen for næringen i regionen som andel av sysselsettingsandelen for næringen nasjonalt. En verdi høyere enn 1 betyr at regionen har en relativt større sysselsettingsandel i næringen sammenlignet med næringen nasjonalt. Desto høyere verdi, desto sterkere er regionens posisjon for den aktuelle næringen. Figurens y-akse viser næringens gjennomsnittlige årlige sysselsettingsvekst i perioden 2008–2015 i regionen. Sysselsettingen måles etter arbeidssted for begge dimensjoner. Størrelsen på boblene bestemmes av næringens sysselsettingsandel i regionen. Desto større boblene er, desto større del av regionens næringsliv utgjør den. Fargen på boblene bestemmes av næringsgruppen den defineres inn i.

Reiselivsnæringen er viktig, men næringen konkurrerer med resten av Norge

Reiselivsnæringen er sterk i deler av Innlandet, og særlig i Lillehammerregionen, Ringsaker og i Trysil. Etterspørselen etter reiselivsprodukter øker med inntekt, noe som gjør at de aller fleste regioner i Norge nå posisjonerer seg for å ta del i denne veksten. Videreutvikling av reiselivsnæringen som styrkeposisjon for Innlandet kan dra nytte av både nærhet til befolkningssentra i og rundt Oslo og allerede utviklede reiselivsdestinasjoner. Sterkere koblinger mellom reiseliv og tradisjonelle kulturnæringer kan også utløse gevinster for dem begge.

Regional fordeling reiseliv. Relative styrkeposisjoner, regional sysselsettingsvekst (2008-2015)

08 Regional Fordeling Reiseliv
08 Regional Fordeling Reiseliv
Flere industrivirksomheter flytter produksjonen fra lavkostland hjem til Norge og Innlandet.

​Helse­ og omsorgssektoren vil skape arbeidsplasser framover, særlig i områder med sykehus

Selv om bioøkonomi og teknologiindustri er styrkeposisjoner for Innlandet, utgjør de kun elleve prosent av arbeidsplassene i regionen. Helse- og omsorgssektoren står derimot for en firedel av arbeidsplassene alene, og vil øke i omfang som følge av en voksende og aldrende befolkning. Omsorg vil lokaliseres i alle kommuner. Helsetjenester har betydelige effektiviseringsfordeler ved å konsentrere produksjonen, og vil derfor i større grad lokaliseres ved og rundt sykehusene. Hvilke deler av Innlandet som får disse arbeidsplassene avgjøres i stor grad av den framtidige sykehusstrukturen. Sysselsettingen spres imidlertid over store deler av Innlandet gjennom pendling.

Helse og omsorg. Sysselsetting, 2000-2015. Indeks (2008=100).

09 Helse Og Omsorg
09 Helse Og Omsorg
Helse- og omsorgssektoren står for en firedel av arbeidsplassene og vil øke i omfang.

Varehandelen utvikles i takt med befolkningen og kan bli viktig i byregionene

Varehandelen utgjorde omtrent 14 prosent av arbeidsplassene i Norge i 2015, omtrent ett prosentpoeng høyere enn i Innlandet. Størrelsen på næringen drives av befolkningen og lokaliseres der folk bor. Samtidig preges utviklingen av effektivisering og sentralisering, særlig knyttet til lagervirksomhet og engroshandel. Befolkningsrike regioner og regioner der folk ferdes er derfor attraktive for næringen. Eksisterende byregioner som Hedmarken, Lillehammerregionen og Gjøvikregionen har derfor et særlig godt utgangspunkt for å tiltrekke seg lagervirksomhet og varehus.

Varehandelen vokser i takt med befolkningen. Sysselsetting varehandel og befolkning, 2000-2015. Indeks (2000=100)

09 Varehandelen Vokser
09 Varehandelen Vokser

Innlandet har lite forretningsmessig tjenesteyting, men næringen kan bli viktigere framover

Forretningsmessig tjenesteyting har stått for en stor del av sysselsettingsveksten de siste tiårene. Næringen lokaliseres nært  øvrig næringsliv og kompetanse, spesielt  i og rundt byene. Byene vokser på bekostning av omlandet, slik at potensialet for vekst i forretningsmessig tjenesteyting  er størst i de etablerte byområdene i  Innlandet. 

Deler av forretningsmessig tjeneste yting som kretser rundt forsikring, pensjonsforvaltning og finans opplever store  effektiviseringer gjennom digitalisering og automatisering. Det samme gjelder for andre næringer med tidligere stort innslag av kundebetjening. Innlandet har innslag  av denne typen virksomheter i blant annet delvis statseide Telenor som har om lag 350 arbeidsplasser i Gjøvikregionen ved sitt kundesenter på Gjøvik, og større virksomheter med regionale avdelinger på Hamar. Tilpasninger til den teknologiske ut viklingen for å sikre at kundesentrene  i Innlandet møter den nye digitale hverdagen på best mulig måte blir viktig framover.

Forretningsmessig tjenesteyting vokser kraftig. Sysselsetting, 2000-2015. Indeks (2008=100).

09 Forretningsmessig Tjenesteyting
09 Forretningsmessig Tjenesteyting

Nisjeprodusenter er spredt over hele Innlandet

Regionene i Innlandet har sine styrkeposisjoner tilknyttet ulike verdikjeder. Samtidig finnes det nisjeprodusenter i form av enkeltstående virksomheter i alle regioner. For eksempel produserer Curida i Elverum farmasøytiske produkter, Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk på Lillehammer møbel- og bunadsstoff og Mapei i Nord-Odal kjemiske produkter til bygg- og anleggssektoren. Alle konkurrerer i globale verdikjeder og skaper flere hundre arbeidsplasser.