Brumunddal Panorama Ny

De største selskapene løfter Innlandet

Næringslivet i Innlandet har de siste fem årene hatt en årlig vekst i omsetning på mellom 8 og 12 prosent. De fem prosent største foretakene i Innlandet har stått for over halvparten av veksten.

Rask omsetningsvekst i næringslivet

Den sterke veksten i næringslivets omsetning gir nye perspektiver på næringsutviklingen på 2000-tallet. Innlandet har i denne perioden blitt omtalt som stabil og vekstsvak. En overrepresentasjon av offentlig sektor og landbruk har gitt lav vekst i samlet sysselsetting, og regionen har ikke tatt del i en oljedrevet vekst på 2000-tallet. [1]

Næringsutviklingen de siste fem årene gir grunnlag for å nyansere dette inntrykket av regionen. Til tross for moderat vekst i sysselsetting, opplever sentrale næringsgrener i Innlandet sterk vekst i aktiviteten. I både industri, IKT-næringene, eiendomsutvikling og finans er det mange bedrifter som opplever rask vekst i omsetningen og oppnår solid lønnsomhet. 

Figuren under viser omsetningsveksten i næringslivet i Hedmark og Oppland de siste fem årene.

Figur-1-ny.jpg?mtime=20170906144942#asset:1514

Bedriftslokomotiver løfter samlet omsetning

De største bedriftene i Innlandet gir viktige bidrag til å løfte samlet omsetning. Utviklingen de siste fem årene viser at de fem prosent største foretakene bidro til over halvparten av veksten i omsetning. 

I det offentlige ordskiftet møter vi ofte forestillingen om at det er gründerbedriftene som vil skape grunnlaget for fremtidig vekst. Nystartede bedrifter bidrar til utprøving og anvendelse av ny teknologi, men kun et lite mindretall av oppstartsbedriftene bidrar til varig verdiskaping.[2] Det er således ikke gründerne som helhetlig gruppe som bidrar til vekst i antall arbeidsplasser, men en liten undergruppe av foretak – de såkalte enhjørningene – som gir bidraget til vekst. [3]  

Bidraget fra de etablerte bedriftene kan fort undervurderes i slike debatter. I Innlandet gir de største bedriftene et løft i næringslivet. De fem prosent største foretakene utgjør 349 foretak med en samlet omsetning på 142 milliarder i 2016. Da stod disse bedriftene for om lag 67 prosent av næringslivets omsetning – og de samme bedriftene skapte over halvparten av tilveksten i omsetning fra 2012 til 2016. 

Mange av storbedriftene er kjente bedrifter i Innlandet, og enkelte kan spore sin historie tilbake til 1800-tallet. Blant storbedriftene finner vi også en gruppe bedrifter som virker som lokomotiver i sin region ved å kombinere sterk vekst i omsetning med solid lønnsomhet. Kombinasjonen av høy omsetningsvekst og solid lønnsomhet tyder på at bedriftene har både konkurranseevne og investeringskapasitet.
 

Figur-2-siste.png?mtime=20170906145911#asset:1518

Næringsutvikling i alle regioner

Gjennom 1990- og 2000-tallet har sterkt fallende kommunikasjonskostnader bidratt til å lette markedsadgang i en rekke produksjons- og tjenestenæringer i Innlandet. Regionale markeder blir i økende grad nasjonale og internasjonale, og bedriftene kan anvende teknologisk infrastruktur og arbeidskraft utviklet i andre land.

Utviklingen skaper også et mulighetsrom for bedriftene til å nå ut til nyere markeder. Ved å anvende IKT-baserte plattformer utvider en rekke bedrifter markedsområdet sitt, mens sentrale deler av industrien tar del i produksjonssamarbeid spredt over store avstander. 

Når vi fordeler bedriftenes omsetning i de ulike regionene, vil utviklingen preges av at byregionene har en overvekt av hovedkontorer. Det er derfor mer interessant å studere utviklingen i de enkelte regionene over tid for å fange opp utviklingen. Sammenligner vi utviklingen over litt tid finner vi at bedriftene i samtlige regioner rapporterer om omsetningsvekst i de siste fem årene. Den rapporterte veksten er klart høyest i Lillehammer-regionen og har vært noe lavere i Glåmdalen etter 2014. 

Tjenesteytende sektorer i rask vekst

Omsetningsveksten i næringslivet bygger på bred aktivitetsvekst innenfor sentrale næringsgrener i Innlandet. Fordeler vi den årlige omsetningsveksten til noen hovednæringer, kan vi få et inntrykk av hvilke næringer som bidrar til vekst. Oversikten viser at omsetningsveksten drives av et bredt sjikt av næringsgrener hvor både industri, byggebransjen og privat tjenesteyting gir viktige bidrag. 

Foretakene som yter privat tjenesteyting er i sterk vekst. Foretakene innenfor denne næringsgruppen representerte mellom 20 og 50 prosent av den årlige tilveksten i perioden fra 2012 til 2016. Privat tjenesteyting rommer et bredt spekter av markedsområder, og i Innlandet er det særlig finansforetak, økonomitjenester og IKT-næringen som gir viktige bidrag.

Industri, bygg og eiendom

Industrien i Innlandet har de siste fem årene rapportert om sterk vekst. Oljeprisfallet har bidratt til å styrke konkurranseevnen i tradisjonell industri, og bedriftene har siden 2015 rapportert om høy investeringsaktivitet. Regnskapsoppgavene fra 2012 til 2015 bekrefter inntrykket av en industrinæring i vekst, og vi finner vekstbedrifter i et bredt tverrsnitt av vareproduserende sektorer. 

Både innen næringsmiddelindustri, bildelproduksjon og tremekanisk industri rapporterer bedrifter om høy omsetningsvekst. Samlet bidro industri- og bergverksbedriftene med 18 prosent av omsetningsveksten fra 2015 til 2016. 

Høy vekst i byggenæringen

En særnorsk høy byggeaktivitet har bidratt til å løfte byggebransjen i Innlandet. Eiendomsutvikling i tilknytning til Innlandsbyene og hytteområdene bidrar til etterspørsel etter lokale håndverkstjenester og byggevareindustri. I Innlandet finner vi foretak innenfor hele verdikjeden fra håndverksforetak, anleggsvirksomhet, boligbygging og tjenesteyting knyttet til byggeprosesser. 

Vi har her samlet eiendomsutvikling og byggerelatert tjenesteyting sammen med øvrig bygg- og anleggsvirksomhet. Samlet hadde disse byggrelaterte næringene en omsetning på nærmere 27 milliarder i Innlandet i 2016, og foretakene har de siste fem årene opplevd rask vekst i omsetningen.  I 2015 stod foretakene i denne næringsgruppen for over 20 prosent av den samlede tilveksten i næringslivet i Innlandet. 


Figur-3.png?mtime=20170906145452#asset:1516


Datagrunnlag

Talloppgavene er hentet fra Næringslivsdatabase for Innlandet utarbeidet av Østlandsforskning. Formålet med næringsdatabasen for Innlandet er å bidra til ny kunnskap om næringslivets evne til nyutvikling og omstilling, med særlig vekt på faktorer som skaper vekst i sysselsetting og verdiskaping på mellomlang- til lang sikt. Grunnlagsmaterialet er regnskapsoppgaver for foretak med minimum 1 million kroner i samlede driftsinntekter i 2016 og registrert forretningsadresse i fylkene Hedmark og Oppland. Samlet rommer databasen informasjon om i alt 6974 foretak.

Fotnoter

[1] En sammenfatning av litteraturen finnes i Arnesen, Lerfald & Merok ”Innledning” i Innovasjon i fragmenterte næringer (Oplandske bokforlaget: Valset, 2016)

[2] Se blant annet innlegget til Kjell Salvanes fra 2015 som sammenfatter betydningen av etablerte foretak. https://www.aftenposten.no/men...

[3] http://e24.no/det-nye-norge/ar...

Se oversikten over Innlandets bedriftslokomotiver

Det var 440 foretak registrert hjemmehørende i Innlandet som omsatte for over 80 millioner kroner i fjor. Her gir vi et øyeblikksbilde av hvordan det har gått med Innlandets bedriftslokomotiver de siste årene. Du kan velge hvilke regioner du vil se nærmere på i menyen under. Listene er sortert alfabetisk.