Klimainnovasjon i hver tredje bedrift

Et mer bærekraftig samfunn forutsetter en forretningsdrift som tar hensyn til virksomhetens konsekvenser for miljø og klima og balanserer hensyn til lønnsomhet, sosial utvikling og miljø.

For å nå en målsetting om bærekraftig forretningsdrift, vil næringslivets evne til å utvikle nye produkter, prosesser og organisasjonsmåter trolig være avgjørende. Miljøundersøkelsen kartlegger bedriftenes rapporterte innovasjonsaktivitet knyttet til miljø- og klimaaspekt ved virksomheten.

Den representative miljøundersøkelsen blant bedrifter i fire fylker på Østlandet viser at 33 prosent har gjennomført miljøinnovasjon på grunn av klimaendringer eller forventning om klimaendringer. Det er Kantar TNS og Østlandsforskning som har gjennomført undersøkelsen for SpareBank 1 Østlandets konjunkturbarometer.

Et grønnere næringsliv

Flest bedrifter oppgir å ha gjennomført produktinnovasjon for å møte klimaendringene (19 prosent av bedriftene), mens prosessinnovasjoner er gjennomført av 13 prosent av bedriftene.

Den rapporterte innovasjonsaktiviteten er her knyttet spesifikt til prosjekter som setter bedriftene i stand til å møte dagens og fremtidige klimaendringer. Andelen bedrifter med klimainnovasjoner ligger som forventet lavere enn samlet innovasjonsaktivitet i de aktuelle fylkene.

Funnet viser at to tredjedeler av bedriftene ikke har gjennomført innovasjonsaktiviteter knyttet til miljø. Det bekrefter funn i nasjonale innovasjonskartlegginger. I en nasjonal undersøkelse av formålet med innovasjonsaktiviteten, oppga 20 prosent av et samlet norsk næringsliv at et svært viktig formål med innovasjonsaktiviteten var å redusere miljømessige effekter.

Markedsbehov og miljøprofil

En tolkning av det tydelige miljøengasjementet i foretakene kan være at bedriftslederne er bekymret for foretakets omdømme og ønsker en positiv profil for bedriftens produkter eller tjenester. Undersøkelsen kartla hvorvidt bedriftene oppfattet klima- og miljøprofil som viktig for markedskommunikasjon og hvorvidt de møtte krav om dokumentasjon knyttet til miljøegenskapene ved produktene.

Miljøundersøkelsen viser en klar sammenheng mellom kravene bedriftene møter i markedet og bedriftens vilje til å gjennomføre miljøtiltak. Bedriftene som oppga at de i svært stor grad opplevde bedriftens klima- og miljøprofil som viktig for markedskommunikasjonen, hadde i gjennomsnitt gjennomført nær 5 av 8 definerte miljøtiltak. De bedriftene som ikke oppga at miljøprofilen var viktig i markedskommunikasjonen, hadde gjennomført i snitt 1,8 miljøtiltak.

Bedriftene ser ut til å forvente at produktenes miljø- og klimaegenskaper vil få økt betydning i årene som kommer. Kun 18 prosent av bedriftene oppgir at kundene stiller krav til dokumentasjon om klima- og miljøegenskaper. Halvparten av bedriftene forventer at slike krav vil øke i fremtiden.

De større bedriftene leder an

Bedriftene på Østlandet har ulike forutsetninger for å innarbeide miljømålsettinger. Blant de største foretakene med over 100 ansatte oppgir 84 prosent at miljø- og klimaspørsmål vurderes som strategisk viktig, mot 55 prosent for foretakene med færre enn 20 ansatte.

Det er grunn til å forvente at bedriftenes måldokumenter og rapporteringsrutiner knyttet til miljø vil ha stor betydning for effektiviteten i miljøtiltakene. Om lag halvparten av bedriftene oppgir å ha etablert rapporteringsrutiner og strategiplaner for bedriftens miljøarbeid. Legger en sammen gruppen som har innført miljøplaner og gruppen som er i prosess med å innføre, ser vi at 52 prosent av foretakene på Østlandet har innført slike miljøstrategier.

Forskjellene mellom små og store bedrifter skyldes trolig ulike forutsetninger for å innarbeide miljø- og klimaspørsmål i bedriftens strategiske arbeid. Dersom innarbeiding av miljø- og klimatiltak oppfattes som en strategisk innovasjon, gir øvrig forskningslitteratur klare indikasjoner om at større foretak har mer intern kapasitet til å implementere innovasjon, mens mindre foretak ofte driver kundenære utviklingsprosjekter av mindre omfang. Små og mellomstore bedrifter med begrenset intern kapasitet for å utvikle miljøvennlige produksjon av varer eller tjenester vil trolig være avhengig av tiltak blant leverandører og myndigheter for å gjennomføre større tiltak.

Det finnes også unntak fra dette hovedmønsteret. Når det gjelder gjennomføring av miljøtiltak, ser det ut til at små- og mellomstore bedrifter viser stor aktivitet. I figuren under har vi delt bedriftene i to størrelsesgrupper etter antall ansatte, og gruppert bedriftene etter hvor mange miljøtiltak som er gjennomført. En noe høyere andel av de små- og mellomstore bedriftene oppgir at de ikke har gjennomført miljøtiltak, men svært mange rapporterer om høy aktivitet med fire eller flere gjennomførte miljøtiltak.

I miljøundersøkelsen kartla vi hvorvidt bedriftene hadde innarbeidet miljø- og klimamålsettinger i egne strategiplaner. Her oppga hele 74 prosent av de større bedriftene at de hadde innarbeidet målsettinger om å oppnå en mer bærekraftig drift i eksisterende planer og strategier, mot rundt en tredjedel blant de minste foretakene.

Landbruk i tet

Et unntak fra hovedmønsteret finner vi blant bedriftene innenfor jord- og skogbruket. Svært mange av disse bedriftene har få ansatte, og tilsvarende trekk finner vi blant foretakene som yter tjenester til primærnæringen. Bedriftene i næringsgruppen for primærnæringene rapporterer om høyt miljøengasjement og oppgir å ha gjennomført svært mange miljøtiltak. Når vi summerer antall miljøtiltak gjennomført i de ulike næringsgruppene ser vi at bedriftene i landbruksnæringene oppgir i gjennomsnitt å ha gjennomført 4,4 miljøtiltak, mot 3,5 for næringslivet som helhet.