Bønder er klima- og miljøhelter

Mellom kyr som gresser utenfor Brumunddal står nestleder i Hedmark Bondelag, og medeier i Bjørgeberget Samdrift, Lars Opsal jr. Han er en representant for bøndene, som er næringslivets miljøhelter.

- Vi skal redusere klimautslipp både nasjonalt og globalt. Landbruket har dessverre en del utslipp, og vi må ta vår del av det. Vi skal øke matproduksjonen framover, og da er det viktig at vi forsker på ting som kan redusere klimagassutslipp med de kuene vi har i dag. Det er helt midt i blinken, sier nestlederen (bildet til høyre).

Opsal er en av 9300 storfebønder som eier genetikk- og avlsselskapet Geno. Geno går nå til innkjøp av 20 maskiner som skal måle utslipp av metangass fra kyr. Identifisering av kyr og egenskaper med lave utslipp av metan skal bidra til å avle fram mer klimavennlige kyr med lavere metanutslipp, hovedsakelig fra rap. Drøvtyggernes metanutslipp utgjør i overkant av fire prosent av de samlede utslippene av klimagasser i Norge.

Mange miljøtiltak i landbruksnæringene

Landbruksnæringene kommer best ut på flere områder i SpareBank 1 Østlandets miljøundersøkelse:

• Bedriftene i landbruksnæringene oppgir i gjennomsnitt å ha gjennomført 4,4 miljøtiltak, som er høyest for de sju næringsgruppene, mot 3,5 for næringslivet samlet.
• Klimaendringer eller forventninger om klimaendringer har bidratt til innovasjon i egen bedrift for 58,3 prosent av bedriftene i landbruksnæringene, som er høyest for de sju næringsgruppene, mot 32 prosent for næringslivet samlet.
• 83 prosent av bedriftene i landbruksnæringene vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig, som er høyest for de sju næringsgruppene, mot 59 prosent for næringslivet samlet.

Spesielt opptatt av nærmiljøet

- Det er gledelig å se at landbruksnæringene tar miljø- og klimaspørsmål på alvor. Undersøkelsen viser at landbruket ligger i front både på miljøtiltak og klimarelatert innovasjon, sammenlignet med tall fra næringslivet samlet. Bøndene er både framtidsrettede og omstillingsdyktige på dette viktige området, sier Margrete Bjelde (bildet til høyre), regionbanksjef for bedriftsmarked i Hamarregionen i SpareBank 1 Østlandet.

Det er Kantar TNS og Østlandsforskning som har utført den ferske miljøundersøkelsen for SpareBank 1 Østlandet. 587 bedrifter i Oslo, Akershus og Innlandet har blitt intervjuet.

Undersøkelsen viser også at for næringslivet generelt har kundene klart størst innflytelse på om foretakene vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig. Kundene er viktigst også for primærnæringene. I tillegg er nærmiljøet som berøres av virksomheten spesielt viktig for primærnæringene, mens dette har klart mindre betydning for resten av næringslivet.

Hamar har lavest klimautslipp

Hamar har lavest klimagassutslipp per innbygger blant kommunene i Hamarregionen. I diagrammet nedenfor framkommer de lokale utslippene som alle må bidra til å kutte for å realisere det internasjonale togradersmålet for å unngå irreversible og farlige klimaendringer. Målet er definert som global gjennomsnittstemperatur over pre-industriell temperatur, det vil si global temperatur ved midten av 1800-tallet. Togradersmålet skal nås med god margin ifølge Parisavtalen, som forplikter Norge til kraftige kutt i klimautslipp.

Merk at de kommunefordelte utslippene kun inkluderer direkte utslipp. Indirekte utslipp fra materialer til husbygging vil eksempelvis ikke telles med der huset bygges, men kun der materialene produseres. Veitrafikk utgjør en stor andel av de kommunefordelte utslippene, fordi dette regnes som direkte utslipp. De kommunale utslippene fra veitrafikk inkluderer også gjennomgangstrafikk.

Det er også verdt å merke seg at store deler av de lokale klimagassutslippene kan ikke relateres til lokalbefolkningens eget forbruksmønster. Eksempelvis har Ringsaker høyt klimagassutslipp per innbygger fra jordbruk. Maten fra Ringsaker spises imidlertid av forbrukere i hele landet.

Hva er inkludert i klimagasstatistikken for kommuner

De kommunefordelte utslippstallene som er beregnet i denne klimagasstatistikken omfatter de direkte utslippene som skjer innenfor kommunens grenser.

Eksempelvis vil utslipp fra avfallsbehandling eller renseanlegg tilfalle kommunene der anleggene er lokalisert, ikke til befolkningen eller bedriftene som genererer avfallet eller avløpsvannet.

CO2-ekvivalenter brukes som måleenhet for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren.

Statistikken er basert på en omfattende metode med usikkerhetsmomenter som er detaljert beskrevet i et metodedokument. Miljødirektoratet utarbeider statistikken i samarbeid med KS og SSB.

Statistikken er brutt ned på ni sektorer hvorav:

1. Annen mobil forbrenning omfatter klimagassutslipp fra bruk av avgiftsfri diesel i motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk, forsvar, bygg og anlegg. Utslipp fra traktorer og anleggsmaskiner er de største utslippskildene.

2. Industri, olje og gass omfatter klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk.

3. Veitrafikk gir generelt høyt klimagassutslipp i kommuner med store gjennomfartsårer. Siden trafikktellinger ikke skiller på drivstofftype, er det ikke korrigert for elbiler.

4. Avfall og avløp beskriver utslipp av klimagassen metangass fra deponier, utslipp fra biologisk behandling av avfall, samt utslipp fra avløp og avløpsrensing.

5. Jordbruk er summen av klimagassutslipp fra de tre utslippskildene: 1. fordøyelsesprosesser hos husdyr. 2. gjødselhåndtering. 3. jordbruksarealer. Utslippene er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av klimagassene metan og lystgass.

6. Luftfart inkluderer klimagassutslipp fra avgangs- og ankomstfasen for fly og helikoptre som lander eller tar av fra flyplasser i respektive kommuner.

7. Energiforsyning omfatter klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, fjernvarme unntatt avfallsforbrenning, og elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av avfall og ulike petroleumsprodukter.

8. Oppvarming omfatter klimagassutslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av ulike petroleumsprodukter.

9. Sjøfart omfatter klimagassutslippene fra all sjøfart i kommunen inkludert utslipp fra både innenriks, utenriks og gjennomfartstrafikk.