Gleder seg over miljøbølge

- Miljøspørsmål er selve fundamentet for vår virksomhet i Nordisk Massivtre AS. Vårt produkt består av en fornybar råvare som produseres i vårt nærområde rundt Kongsvinger. De siste årene har massivtre tatt betydelige markedsandeler for byggkonstruksjoner som tidligere utelukkende ble bygget i betong, sier daglig leder Niklas Grundstrøm i Nordisk Massivtre.

Sterkt miljøfokus

Nær 6 av 10 industribedrifter i Oslo, Akershus og Innlandet vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig. Det viser en ny miljøundersøkelse som Kantar TNS og Østlandsforskning har utført på oppdrag fra SpareBank 1 Østlandet. 587 bedrifter i Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland ble intervjuet.

- Undersøkelsen viser et overraskende sterkt miljøfokus i bedriftene. Det er gledelig å se at så mange i næringslivet tar miljø og klima på alvor og arbeider med strategier, tiltak og innovasjon på dette området, sier Per Nygaard (bildet til høyre), SpareBank 1 Østlandets regionbanksjef for bedriftsmarked i Kongsvingerregionen.

Gjenbruk av nedlagt utstyr

«Brennhett marked for massivtre» var tittelen på forsiden til fagbladet Treindustrien tidligere i år. Inni var det en stor artikkel om Nordisk Massivtre. Så sent som i 2010 la Moelven ned sin massivtreproduksjon på grunn av manglende etterspørsel. Det er mesteparten av dette produksjonsutstyret som nå har havnet i Kongsvinger.

Forskjellen fra Moelven er at den nye oppstarten er etterspørselsdrevet. Det er i stor grad studentboliger som har drevet fram økt bruk av massivtre i Norge fra 2013, men trenden er internasjonal.

- Å ta vare på trærne i skogen og anvende massivtresystem til å bygge våre byer er en løsning som de fleste lands ekspertgrupper peker på som den eneste måten vi kan oppfylle Parisavtalen, sier Grundstrøm.

Direktør Rune Abrahamsen i Moelven Limtre sier at selskapet ikke har planer om å gjenoppstarte produksjon av massivtre.

- Per i dag har vi ingen planer om å starte massivtreproduksjon, eller krysslaminert tre, som det også kalles. Vi følger markedet og trenden nøye. Mengden tilbydere på massivtre har økt, og etterspørselen har økt mye mer enn Moelven klarte å forutse da produksjonen ble nedlagt i 2010. Klimaregnskap er en viktig driver, men fordelene med byggehastighet og prefabrikasjon er også en trend som har kommet for å bli, sier Abrahamsen.

Kundedrevet klima- og miljøsatsing

SpareBank 1 Østlandets miljøundersøkelse viser at blant bedriftene som vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig, svarer 46 prosent av bedriftene at det er kunder som har hatt størst innflytelse på denne vurderingen.

Henholdsvis ”eiere/investorer” og ”myndigheter/politikere” har andre og tredje størst innflytelse. Hunton Fiber og Stangeskovene Industri er de to største eierne i Nordisk Massivtre. Hunton har allerede flagget produksjon av trefiberisolasjon hjem til Gjøvik gjennom en nybygget fabrikk. Gjennom nordisk Massivtre er Hunton med på å øke produksjonen av norsk massivtre framfor import fra blant annet storprodusenten Østerrike.

Nord-Odal har lavest klimautslipp

Nord-Odal har lavest klimagassutslipp per innbygger blant kommunene i Kongsvinger-regionen. I diagrammet nedenfor framkommer de lokale utslippene som alle må bidra til å kutte for å realisere det internasjonale togradersmålet for å unngå irreversible og farlige klimaendringer. Målet er definert som global gjennomsnittstemperatur over pre-industriell temperatur, det vil si global temperatur ved midten av 1800-tallet. Togradersmålet skal nås med god margin ifølge Parisavtalen, som forplikter Norge til kraftige kutt i klimautslipp.

Merk at de kommunefordelte utslippene kun inkluderer direkte utslipp. Indirekte utslipp fra materialer til husbygging vil eksempelvis ikke telles med der huset bygges, men kun der materialene produseres.

Store deler av de lokale klimagassutslippene kan ikke relateres til lokalbefolkningens egne utslipp. Veitrafikk utgjør en stor andel av de kommunefordelte utslippene, fordi dette regnes som direkte utslipp. De kommunale utslippene fra veitrafikk inkluderer også gjennomgangstrafikk. Sør-Odal har for eksempel høyt klimagassutslipp per innbygger fra veitrafikk, grunnet mye gjennomgangstrafikk på E16.

Hva er inkludert i klimagasstatistikken for kommuner?

De kommunefordelte utslippstallene som er beregnet i denne klimagasstatistikken omfatter de direkte utslippene som skjer innenfor kommunens grenser.

Eksempelvis vil utslipp fra avfallsbehandling eller renseanlegg tilfalle kommunene der anleggene er lokalisert, ikke til befolkningen eller bedriftene som genererer avfallet eller avløpsvannet.

CO2-ekvivalenter brukes som måleenhet for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren.

Statistikken er basert på en omfattende metode med usikkerhetsmomenter som er detaljert beskrevet i et metodedokument. Miljødirektoratet utarbeider statistikken i samarbeid med KS og SSB.

Statistikken er brutt ned på ni sektorer hvorav:

1. Annen mobil forbrenning omfatter klimagassutslipp fra bruk av avgiftsfri diesel i motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk, forsvar, bygg og anlegg. Utslipp fra traktorer og anleggsmaskiner er de største utslippskildene.

2. Industri, olje og gass omfatter klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk.

3. Veitrafikk gir generelt høyt klimagassutslipp i kommuner med store gjennomfartsårer. Siden trafikktellinger ikke skiller på drivstofftype, er det ikke korrigert for elbiler.

4. Avfall og avløp beskriver utslipp av klimagassen metangass fra deponier, utslipp fra biologisk behandling av avfall, samt utslipp fra avløp og avløpsrensing.

5. Jordbruk er summen av klimagassutslipp fra de tre utslippskildene: 1. fordøyelsesprosesser hos husdyr. 2. gjødselhåndtering. 3. jordbruksarealer. Utslippene er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av klimagassene metan og lystgass.

6. Luftfart inkluderer klimagassutslipp fra avgangs- og ankomstfasen for fly og helikoptre som lander eller tar av fra flyplasser i respektive kommuner.

7. Energiforsyning omfatter klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, fjernvarme unntatt avfallsforbrenning, og elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av avfall og ulike petroleumsprodukter.

8. Oppvarming omfatter klimagassutslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av ulike petroleumsprodukter.

9. Sjøfart omfatter klimagassutslippene fra all sjøfart i kommunen inkludert utslipp fra både innenriks, utenriks og gjennomfartstrafikk.