Klimakyr skal slippe ut mindre metangass

På en grønn eng i en ås utenfor Brumunddal gresser kyr fra Bjørgeberget Samdrift. Som alle drøvtyggere raper også disse kyrne mer metan enn godt er for drivhuseffekten. Riktignok raper den norske rasen mye mindre metan enn kyr flest i verden, per produsert enhet, men nå skal det bli enda mye mindre. Norsk Rødt Fe skal bli supergrønt.

- Vi går nå til innkjøp av 20 maskiner som skal måle utslipp av metangass fra kyr. Kjøpesummen ligger på 10-15 millioner kroner og blir tidenes største ordre på dette utstyret for den amerikanske produsenten. Vi ønsker å identifisere kyr og egenskaper med lave utslipp av metan, og deretter skal vi følge opp med avlsarbeid, sier administrerende direktør Sverre Bjørnstad i Geno (bildet til høyre).

Flertallet prioriterer miljø

Geno er en del av flertallet blant bedriftene i Oslo, Akershus og Innlandet som vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig. Det viser en ny miljøundersøkelse som Kantar TNS og Østlandsforskning har gjort for SpareBank 1 Østlandets konjunkturbarometer.

- SpareBank 1 Østlandets miljøundersøkelse viser at 58,6 prosent av bedriftene vurderer klima- og miljøspørsmål som strategisk viktig, og 51,5 prosent av bedriftene har eller er i ferd med å innføre strategier og rapporteringsrutiner om bedriftens miljøavtrykk. Dette utgjør første del av en større undersøkelse som blir klar i løpet av høsten, sier konserndirektør for bedriftsmarked, Hans Olav Wedvik (bildet til høyre).

Det er ikke gjort tilsvarende miljøundersøkelser tidligere, derfor finnes det ikke noe direkte sammenligningsgrunnlag over tid. Det videre arbeidet med SpareBank 1 Østlandets konjunkturbarometer utover høsten skal undersøke om bedriftene følger opp med tiltak, hvem som er pådriverne for miljøtiltak, og om det finnes barrierer som hindrer en mer miljøvennlig næringsvirksomhet.

Maskiner måler metanrap

For Genos del utgjør planene om klimakyr et av flere miljøtiltak. Selskapet har valgt å prioritere bidrag til tre av FNs 17 bærekraftsmål. Disse handler om å avskaffe sult, fremme bedre helse og bærekraftig forbruk. For klimasaken utgjør lavutslippskyr det aller viktigste bidraget.

- En bevilgning på 15,5 millioner kroner over jordbruksoppgjøret muliggjør innkjøp av maskinene til registrering av presise data og seleksjon for lavutslippskyr. Ambisjonen er å foreta metanregistrering for 3000 dyr fordelt på 50 besetninger per år. Registreringen vil foregå ved at kyrne må stikke hodet inn i maskinen for å spise mat, og samtidig måles metanutslipp fra kua (bilde av maskinen til venstre). Minst 90 prosent av metanutslipp fra kyr kommer fra rap, og kun en liten del fra promp, sier Geno-sjef Sverre Bjørnstad.

​ Tar utvidet samfunnsansvar

Nylig ble det publisert foreløpige tall for norske utslipp av klimagasser i 2017. Det var en nedgang fra 53,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016 til 52,4 millioner tonn i 2017. 4,5 millioner stammet fra jordbruket i 2017, hvorav metanutslipp fra drøvtyggere som storfe og sau utgjør rundt halvparten. Drøvtyggernes metanutslipp utgjør altså i overkant av fire prosent av de samlede utslippene av klimagasser i Norge. Teoretiske simuleringer tyder på at Genos prosjekt for klimakyr kan gi 10 til 25 prosent reduksjon i utslipp fra storfe etter 10 års seleksjon.

- Vårt samfunnsansvar har tidligere vært praktisert tyngst gjennom at vi har utviklet en internasjonalt ledende storferase målt på lønnsomhet og bærekraft. Verden står nå overfor ekstraordinære utfordringer innen klima og bærekraft, og derfor har vi valgt å formalisere et utvidet samfunnsansvar gjennom vår nye bærekraftstrategi, sier Bjørnstad.