Næringslivet er best på avfallshåndtering

Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap (FIAS) sier at avfallshåndtering kan spare både penger og miljøet. FIAS bekrefter at eksempelvis byggebransjen er blitt gode på avfallshåndtering.

- Bedre avfallshåndtering er et av miljøtiltakene hvor man faktisk kan spare penger, i tillegg til å spare miljøet. Generelt koster det å bli kvitt avfall. Da blir det innsparing når man fokuserer på avfallsminimering og kildesortering, sier kommunikasjonssjef Hanne Maageng Olsen i FIAS.

Det er Kantar TNS og Østlandsforskning som har utført den helt ferske miljøundersøkelsen for SpareBank 1 Østlandet. 587 bedrifter i Oslo, Akershus og Innlandet har blitt intervjuet.

FIAS i front på miljø

FIAS er en av nær 60 prosent av bedrifter i Oslo, Akershus og Innlandet som vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig.

- FIAS samler inn og behandler avfall fra 10 kommuner i Nord-Østerdal og Røros-regionen, og avfallsordningen har stor betydning for hvordan innbyggerne i regionen kan bidra til at avfall ikke havner i naturen, men håndteres på en forsvarlig måte. Det handler om å unngå spredning av giftstoffer i naturen, og at avfall kildesorteres slik at det kan gjenvinnes. Da reduseres utslipp av klimagasser, og ressursene i avfallet utnyttes optimalt. For at vi skal ha troverdighet blant våre innbyggere, må FIAS både tilby miljøeffektive løsninger for innbyggere og næringsliv, og ha fokus på miljøtiltak i egen virksomhet, sier Maageng Olsen.

- Miljøundersøkelsen vår viser at næringslivet i regionen tar miljø- og klimaspørsmål på alvor. Det er gledelig at mange bedrifter er framtidsretta og godt i gang med å utarbeide strategier, tiltak og innovasjon på dette viktige området, sier Arne Kjell Dyrstad (bildet til høyre), regionbanksjef for bedriftsmarked i Østerdalen i SpareBank 1 Østlandet.

Ny og ambisiøs avfallsplan

24. september ble forslag til Revidert kommunedelplan for Avfall og miljø for Fjellregionen oversendt til kommunene for offentlig høring og vedtak. I planen videreføres høye miljøambisjoner. Ambisjonene begrenses riktignok noe av geografiske forhold med relativt lite avfall fordelt på store avstander, som gir høyere kostnader.

- FIAS ble ISO-sertifisert innen miljø og kvalitet helt tilbake i 2006. Vi satte oss tidlig et mål om klimanøytral avfallshåndtering, en ambisjon som vi riktignok har innsett at er urealistisk inntil videre, med mindre vi skulle kjøpe klimakvoter. Vi jobber imidlertid videre for å redusere regionens miljøavtrykk, og et av tiltakene som skal gjennomføres er kildesortering av matavfall. I sammenheng med dette har vi fått tilskudd fra Miljødirektoratet til å gjennomføre et forprosjekt for å utrede muligheten for et biogassanlegg i Fjellregionen. For å redusere utslipp fra egen transport, vil vi også ta i bruk klimanøytrale kjøretøy, så snart det er praktisk mulig, sier kommunikasjonssjefen.

Tolga har høyest klimautslipp

FIAS sin forretningskommune Tolga har høyest klimagassutslipp per innbygger blant kommunene i Nord-Østerdal. Noe av årsaken er kategorien «Avfall og avløp». Tolga har de andre høyeste utslippene per innbygger i Innlandet etter Lesja. Tolga har spesielt høye utslipp fra jordbruk, som også har vært økende de siste årene, mens utslippene fra avfall og avløp har vært synkende.

Det er kategorien «Fordøyelsesprosesser husdyr» som står bak hoveddelen av utslippene fra jordbruk i Tolga. Det skyldes metangass fra drøvtyggere med 1409 mjølkekyr og 2917 søyer i Tolga i 2017, ifølge tall fra Fylkesmannen i Hedmark. Drøvtyggernes metanutslipp utgjør i overkant av fire prosent av de samlede utslippene av klimagasser i Norge. Merk at store deler av de lokale klimagassutslippene ikke kan relateres til lokalbefolkningens eget forbruksmønster. Maten fra eksempelvis Tolga spises av forbrukere i hele landet.

Hva er inkludert i klimagasstatistikken for kommuner?

De kommunefordelte utslippstallene som er beregnet i denne klimagasstatistikken omfatter de direkte utslippene som skjer innenfor kommunens grenser.

Eksempelvis vil utslipp fra avfallsbehandling eller renseanlegg tilfalle kommunene der anleggene er lokalisert, ikke til befolkningen eller bedriftene som genererer avfallet eller avløpsvannet.

CO2-ekvivalenter brukes som måleenhet for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren.

Statistikken er basert på en omfattende metode med usikkerhetsmomenter som er detaljert beskrevet i et metodedokument. Miljødirektoratet utarbeider statistikken i samarbeid med KS og SSB.

Statistikken er brutt ned på ni sektorer hvorav:

1. Annen mobil forbrenning omfatter klimagassutslipp fra bruk av avgiftsfri diesel i motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk, forsvar, bygg og anlegg. Utslipp fra traktorer og anleggsmaskiner er de største utslippskildene.

2. Industri, olje og gass omfatter klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk.

3. Veitrafikk gir generelt høyt klimagassutslipp i kommuner med store gjennomfartsårer. Siden trafikktellinger ikke skiller på drivstofftype, er det ikke korrigert for elbiler.

4. Avfall og avløp beskriver utslipp av klimagassen metangass fra deponier, utslipp fra biologisk behandling av avfall, samt utslipp fra avløp og avløpsrensing.

5. Jordbruk er summen av klimagassutslipp fra de tre utslippskildene: 1. fordøyelsesprosesser hos husdyr. 2. gjødselhåndtering. 3. jordbruksarealer. Utslippene er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av klimagassene metan og lystgass.

6. Luftfart inkluderer klimagassutslipp fra avgangs- og ankomstfasen for fly og helikoptre som lander eller tar av fra flyplasser i respektive kommuner.

7. Energiforsyning omfatter klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, fjernvarme unntatt avfallsforbrenning, og elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av avfall og ulike petroleumsprodukter.

8. Oppvarming omfatter klimagassutslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av ulike petroleumsprodukter.

9. Sjøfart omfatter klimagassutslippene fra all sjøfart i kommunen inkludert utslipp fra både innenriks, utenriks og gjennomfartstrafikk.