Gjøvikregionen overgår Norge

På Raufoss flokker tilskuerne seg rundt en 3D-skriver som er så nyskapende at det fortsatt er usikkert hvilket marked som skal prioriteres. 3D-skriveren er den første i sitt slag i Norge og representerer et steg inn i en industriell revolusjon innen digitalisert vareproduksjon.

- 3D-skrivere med metall som denne, er nå i ferd med å få et gjennombrudd. Denne nyinnkjøpte 3D-skriveren har større fleksibilitet på materialbruk, størrelse og form enn vi har opplevd tidligere. Mulighetene er så store og markedet er så nytt at vi ennå er litt usikre på hva vi skal bruke den til, sier daglig leder Ole Homb (bildet til høyre) i Nordic Additive Manufacturing (NAM).

I tillegg til den ovennevnte omsetningsutviklingen, viser også antall arbeidsplasser at industriklynga i Gjøvikregionen gjør det bedre enn Norge for øvrig. I fjor steg sysselsettingen i industrien med 3,7 prosent i Gjøvikregionen, mot et fall på 4,8 prosent på nasjonalt nivå. Industrien i Gjøvikregionen sysselsatte 5345 personer i 2016, eller 16,2 prosent av samlet sysselsetting i regionen.

Les mer om næringsutviklingen i Gjøvikregionen i Østlandsforsknings analyse.

Ti selskaper med spleiselag

Det gode samarbeidet i industriklynga i Gjøvikregionen skal ha mye av æren for de positive resultatene. Som en del av dette samarbeidet har ti selskaper gått sammen om nyetablerte Nordic Additive Manufacturing for å få den nyskapende 3D-skriveren til Raufoss og Innlandet. Prisen var åtte millioner kroner. 3D-printeren kan produsere automatisert skreddersøm nær samme pris som ved masseproduksjon. Eksempelvis utvikler selskapet Hy5Pro hydrauliske håndproteser og skal etter planen produsere flere av komponentene med en 3D-skriver fra NAM.

- Utfordringen blir å tilegne oss tilstrekkelig kompetanse fort nok. I første fase ser vi for oss et marked for funksjonelle prototyper og verktøy. Med denne 3D-skriveren kan vi gjøre raskere modifikasjoner av produksjonsverktøy og prototyper. Ved masseproduksjon kan små forbedringer gi kraftig forhøyet verdiskapning, sier Homb. 

Framtidig digitalt delelager

Etter hvert ser NAM for seg en mulig satsing innen et ettermarked for deler og digitale delelager.

- Statoil har et delelager som er verdt rundt ti milliarder kroner. Kanskje delelageret kan erstattes av digitale modeller som kan skrives ut der behovet oppstår. Kanskje blir det nødvendig å nyttiggjøre oss andre kompetansemiljøer i Innlandet som for eksempel informasjonssikkerhet og augmented reality. Vi er opptatt av å forstå teknologi på tvers. Det er i disse baner vi tenker å jobbe framover, sier Homb.

NAMs ambisjoner er så store at navnet er blitt endret underveis.

- Først kalte vi oss Norwegian Additive Manufacturing, men vi endret det til Nordic Additive Manufacturing. Vi har en ambisjon om å bli et kraftsentrum som betjener et marked utover Norges grenser, forteller Ole Homb.