LEDER: Innlandets suksesshistorier 2030
Se for deg at du står med begge beina i Innlandet i 2030. Du ser deg tilbake, tenker på året 2016 og blunker to ganger og innser at: «Yes! Vi klarte det. Vi er blitt verdensledende!»
På samme måte som Parmadistriktet er blitt kjent for sin ost og skinke, Nord-Norge er blitt en turistmagnet på grunn av nordlyset, eller Silicon Valley er blitt et innovasjonssentrum på grunn av banebrytende IT-løsninger, så er det nå i 2030 allment kjent at:
I Innlandet er de faktisk best i verden på akkurat «det der».
Du tenker på hvordan alt kunne snu så fort fra 2016 og fram til 2030. Du husker at vi klarte å bygge en felles visjon om hva ville. Vi klarte å samles på tvers av bransjer, offentlig og privat sektor, og gamle geografiske skillelinjer og vi klarte å bli enige om at:
«Dette må vi bare få til! Alt ligger jo til rette. Det er bare å gå for det!»
Vi ble faktisk så lei av å havne nederst på statistikken at vi snudde oss rundt og satte oss selv på kartet! Og nå, nå i 2030 som flere av oss er blitt pensjonister og nyter litt roligere dager, kan vi stadig lese i de digitale avisene, at folk valfarter hit for å kjøpe, se og lære.
Vi ble best fordi vi klarte å fortelle og vise hele Norge og resten av verden at vi faktisk var best. Vi satt på det gode råstoffet, hadde den beste fagkompetansen, hadde forskningsmiljøer som stadig utviklet nye løsninger, industri med dyktige prosessoperatører og ingeniører, produsenter og håndverkere som materialiserte den visjonen vi tok for Innlandet for 14 år siden. Hele mjøsområdet og dalstrøkene både nord, sør, øst og vest i Innlandet ble attraktive, hver på sin måte.
Vi er gode på så mye, både snøturisme, gårdsturisme, metallindustri og lokal mat, men vi er nok best på tre! Rogaland satset på oljen. Vi har trær og kunnskap om tre og trebygg. Her er det et mulighetsrom som må gripes!
Snu deg og kom tilbake til 2016
Du leser Konjunkturbarometer for Innlandet 2016 og som du sikkert forstår er årets konjunkturbarometer litt annerledes enn de forrige utgavene. «Innlandet – scenarier 2030» har vi kalt denne utgaven. Det er framsynt i formen.
Ingen kan spå om framtiden. Det kan ikke vi og heller ikke du. Vi har derfor spurt Samfunnsøkonomisk analyse om hjelp. De har sett på Innlandets styrkeområder i dag, de har gjort analyser, snakket med lokale aktører og laget framskrivninger i fire ulike scenarier for Innlandet. De har lagt noen forutsetninger til grunn: Om vi får en strengere klimaavtale eller ei og hvordan Norge takler omstillingen fra olje og gass. Hvordan påvirker dette utviklingen i Innlandet?
Basert på fire ulike scenarier har vi også laget reportasjer fra ulike regioner, der vi har bedt ulike bedrifter og ledere se framover. Hvor er de i 2030? Hva drømmer de om og hva har de lykkes med? Her er det ulike svar og mange muligheter.
Men vi har også dristet oss til å foreslå en felles nærliggende visjon ut fra det som ligger rett utenfor stuedøra. Vi er gode på så mye, både snøturisme, gårdsturisme, metallindustri og lokal mat, men vi er nok best på tre! Rogaland satset på oljen. Vi har trær og kunnskap om tre og trebygg. Her er det et mulighetsrom som må gripes!
Bygging av høyhus i tre er ikke noe nytt. Alt ligger til rette for å gjøre det. Det er skog og natur hvor enn du snur deg. Vi har forskningsmiljøene på plass, vi har eksperimentert lenge nok til at vi vet det er mulig og med dette vil vi svare opp det skrikende behovet for mer miljøvennlige bygg med lavere klimautslipp.
La oss samle kreftene, bygge høyhus og næringsbygg i tre som blir etterspurt verden over, men la oss starte her vi bor og lage et utstillingsvindu med egne grønne bydeler, en egen Mjøsa-, Lågen- eller Glomma barcode. Sammen om å skape er Sparebanken Hedmarks visjon. Samhandling må til for å lykkes, også her i Innlandet!