Høyere produksjonsvekst i næringslivet

Produksjonsveksten har økt gjennom sommeren 2018, og næringslivet forventer en produksjonsvekst tilsvarende 3 prosent vekst på årsbasis. Moderat produksjonsvekst gir fortsatt fallende ledighet på Østlandet. Reiselivsnæringen, bygg- og anlegg skaper sysselsettingsvekst i regionene.

Nasjonale og globale konjunkturimpulser påvirker regionene ulikt. Rapporter fra Norges Banks regionale nettverk viser at produksjonsveksten har økt gjennom sommermånedene, og bedriftene rapporterer om en produksjonsvekst i august som tilsvarer 2,7 prosent på årsbasis mot 2,45 prosent ved forrige rapportering i mai 2018. Høyere produksjonsvekst er drevet av høyere aktivitet i oljesektoren, bygg- og anlegg, og store digitaliseringsprosjekter i privat næringsliv og offentlig sektor.

Produksjonsveksten for hjemmemarkedsindustri var noe lavere i perioden sammenlignet med tidligere i rapporter i 2018. For de gjenværende månedene av 2018 forventer næringslivet en produksjonsvekst nær 3 prosent, samt fortsatt høy vekst i investeringer. Økte investeringer i offentlig sektor og tjenestenæringene bidrar til en samlet investeringsvekst for 2018 tilsvarende 6 prosent på årsbasis.

Vekst i produksjon siste tre måneder

Indeks1 - venstre akse, prosent (annualisert) - høyre akse.

Vekst-i-produksjon-siste-tre-maneder.JPG?mtime=20181113100159#asset:2580:singleImageLarge


Bedriftene forventer fortsatt stabil sysselsettingsvekst

Rapportene viser en sysselsettingsvekst hos bedriftene på 0,4 prosent de siste tre månedene og en forventet sysselsettingsvekst neste tre måneder på 0,5 prosent. Det er særlig bedriftene i bygg og anlegg som forventer vekst i antall sysselsatte, mens sysselsettingsveksten i varehandel og kommunal- og sykehussektoren har avtatt noe.

Regionene påvirkes ulikt av de nasjonale konjunkturdriverne, og ulik næringsspesialisering påvirker konjunktursituasjonen i fylkene på Østlandet. I Innlandsregionen (Hedmark og Oppland) rapporterer en lavere andel av bedriftene at de vil ha kapasitetsproblemer med å møte vekst i etterspørsel enn tidligere. I region Øst (Oslo, Akershus, Østfold) er det fortsatt er en høy andel som oppgir å ha slike kapasitetsutfordringer. En høy andel av bedriftene i Innlandet oppgir at tilgang på arbeidskraft begrenser produksjonen.

Moderat produksjonsvekst gir fortsatt fall i arbeidsledighet

Nasjonalt falt ledigheten i arbeidsmarkedet noe fra 2016 til 2017. Den registrerte arbeidsledigheten i 2017 var 2,7 prosent mot 3 prosent året før. Fallet i arbeidsledighet på landsbasis drives av færre arbeidsledige i ingeniør- og ikt-fag (1 714 personer), industriarbeid (1 682 personer) og bygg og anlegg (1 211 personer).

På regionnivå hadde 16 535 personer (2,3 prosent av arbeidsstyrken) registrert seg som arbeidsledige i Osloregionen i september 2018, mot 16 807 personer ett år tidligere. Byregionene i Innlandet hadde 1,8 prosent ledige denne måneden. Dette tilsvarte 2 263 personer, mot 2 124 personer for september 2017. I distriktsregionene i Innlandet var 1,5 prosent av arbeidsstokken, eller 783 personer, registrert arbeidsledige. Året før var 805 personer registrert arbeidsledige.

Ledighet under landsnivå

Ledighetstallene viser at Osloregionen og nært tilknyttede regioner hadde en ledighetsutvikling som lå nært de nasjonale utviklingstrekkene. I øvrige regioner på Østlandet var arbeidsledigheten under landsnivå. De fleste av byregionene i Innlandet hadde lavere arbeidsledighet enn landssnittet. Blant byregionene i Innlandet hadde Kongsvingerregionen høyest ledighet sammenlignet med de øvrige byregionene. I månedene januar til og med mars 2018 hadde Kongsvingerregionen høyere ledighet enn landet. Lillehammerregionen hadde lavest arbeidsledighet i hele perioden med under 1,5 prosent ledige.

Distriktsregionene i Innlandet lå samlet sett lavere enn landsgjennomsnittet for registrerte arbeidsledige fra januar 2017 til september 2018. Ingen av de enkelte distriktsregionene har høyere arbeidsledighet enn landet i denne perioden. Arbeidsledigheten i Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal svingte imidlertid relativt mye over sesongene med lavest ledighet i sommerhalvåret. Valdres og Nord-Østerdal hadde jevnt over lite ledighet i perioden (under 1,5 prosent).

Høy aktivitet i reiselivsnæringer og bygg- og anlegg skaper sysselsettingsvekst

På landsbasis hadde reiselivsnæringen en vekst i sysselsettingen på årsbasis med 4,3 prosent årlig økning i både 2016 og 2017. Arbeidsplassene tilknyttet bygg- og anlegg vokste i 2017 med 3,3 prosent. Primærnæringa nasjonalt opplevde en svak oppgang i antall arbeidsplasser i 2017 (1,7 prosent) etter nedgang på -2,8 prosent i 2016. Industri og bergverk mistet 4,6 prosent av arbeidsplassene på landsbasis i 2016, mens 2017 var stabil med -0,3 prosent færre sysselsatte.

Med en økning på 8,1 og 6,7 prosent hadde reiselivet i Osloregionen sterkest prosentvis vekst i arbeidsplasser både i 2016 og 2017. Bygg- og anleggsnæringen sysselsatte 4,7 prosent flere i Osloregionen i 2017. Størst antall nye arbeidsplasser stod derimot privatdominert tjenesteyting for, med en sysselsettingsvekst på 2,8 prosent i 2017. Dette tilsvarer ca. 12 600 arbeidsplasser og utgjorde alene nesten halvparten av sysselsettingsveksten i Osloregionen dette året.

Også i byregionene i Innlandet vokste reiselivet mest. Fra en beskjeden vekst på 2,3 prosent i 2016, utgjorde sysselsettingsveksten i 2017 4,6 prosent. Denne veksten kommer fra serveringsvirksomheten som vokser sterkt (7 prosent) begge årene. Bygg- og anleggsnæringen sysselsatte 3,7 prosent flere i 2017. Antall nye arbeidsplasser i bygg- og anleggsnæringa (ca. 340 arbeidsplasser) alene utgjorde mer enn antall nye arbeidsplasser samlet i byregionene dette året. Størst nedgang i antall arbeidsplasser var det i offentlig tjenesteyting. Der gikk drøyt 400 arbeidsplasser (-0,9 prosent) tapt i 2017. Primærnæringa mistet drøyt 100 arbeidsplasser i 2017, og hadde dette året størst prosentvis nedgang (-2,4 prosent) i arbeidsplasser av næringene i byregionene i Innlandet.

I distriktsregionene vokste antall sysselsatte i reiselivsnæringen sterkt i 2016 (9,3 prosent), mens antall sysselsatte i denne næringen gikk ned med 2,1 prosent i 2017. Her er det serveringsvirksomhet (4 prosent) som står for nedgangen. Den sterkeste veksten for begge periodene, både prosentvis og når det gjelder antall arbeidsplasser, var i bygg- og anleggsnæringen. I 2016 økte denne næringen sysselsettingen med 3,8 prosent, mens veksten i 2017 forsterket seg til 4,9 prosent sysselsettingsvekst fra året før. Veksten i bygg- og anlegg i 2017 tilsvarte 250 nye arbeidsplasser, og er som for byregionene i Innlandet en sterkere økning enn regionens samlede sysselsettingsvekst. Primærnæringen hadde størst prosentvis nedgang i arbeidsplasser i 2017 med 7,2 prosent færre sysselsatte (drøyt 80 sysselsatte). Privatdominert tjenesteyting bidro også til nedgang i sysselsettingen i distriktsregionene med 90 færre sysselsatte. Prosentvis gikk denne næringen ned med 2 prosent dette året. Offentlig tjenesteyting sysselsatte 1,9 prosent færre i 2017. Dette tilsvarte i underkant av 60 arbeidsplasser.

Stabil sysselsetting i landet

Sysselsettingen på landsbasis holdt seg stabil i 2016 og 2017. I 2017 økte antall sysselsatte med 1,3 prosent, mot 0,2 prosent i 2016. På Østlandet finner vi den sterkeste sysselsettingsveksten i hovedstadsområdet, og i sum hadde områdene i Oslo, Akershus og Hadeland sterkere sysselsettingsvekst enn landet for øvrig. På årsbasis hadde denne regionen en vekst på 1,3 prosent i 2016 og 2,2 i 2017.

Sysselsettingen på Øvre Romerike økte med 3,9 prosent i 2017, mot 4,4 prosent året før. I regionen var Oslo klart størst når det gjelder antall arbeidsplasser. Med en sysselsettingsvekst på 2,4 prosent for 2017 ble det skapt nesten 22 400 nye arbeidsplasser i hovedstaden.

Sysselsettingen samlet i byregionene i Innlandet (Hamar-, Kongsvinger-, Lillehammer-, Gjøvikregionen og Sør-Østerdal) holdt seg stabil i 2016 og 2017. I 2016 vokste byregionene med 0,1 prosent mot 0,2 prosent på landsbasis, mens en sysselsettingsvekst på 0,3 prosent i 2017 var noe lavere enn samlet sysselsettingsvekst i Norge på 1,3 prosent. Av byregionene i Innlandet hadde Hamarregionen sterkest prosentvis vekst i 2017 (1 prosent), etterfulgt av Kongsvingerregionen med 0,7 prosent sysselsettingsvekst. Dette tilsvarte omtrent 400 nye arbeidsplasser i Hamarregionen, og ca. 130 nye arbeidsplasser i Kongsvingerregionen.

I distriktsregionene i Innlandet (Midt- og Nord-Gudbrandsdal, Valdres og Nord-Østerdal) holdt sysselsettingen seg nokså stabil i både 2016 og 2017. Fra en svak reduksjon i arbeidsplasser på -0,5 prosent i 2016, utviklet distriktsregionene seg i en noe mer positiv retning i 2017. Med en samlet sysselsettingsvekst på 0,5 prosent hadde distriktsregionene en knepent mer positiv prosentvis utvikling enn byregionene i Innlandet. I faktiske tall tilsvarte dette drøyt 160 nye arbeidsplasser. Sammenlignet med det øvrige distriktsregionene og byregionene, var både Valdres og Nord-Østerdal i god vind dette året. Sysselsettingen økte med henholdsvis 1,5 og 1,7 prosent (omtrent 150 og 100 nye arbeidsplasser).