Lave renter, svak kronekurs og høy oljepengebruk over statsbudsjettet har bidratt til økt aktivitet. Det ventes at BNP for fastlandsøkonomien vil gå fra å vokse 1 prosent i år til å vokse 1,7 prosent neste år. Men Norge står overfor en krevende omstilling av økonomien i møte med en avtagende aktivitet i oljesektoren og i møte med en raskt aldrende befolkning.

For å lette omstillingen trengs det tiltak for å bedre vekstevnen til norsk økonomi og virkemidler som gjør at flere kommer i arbeid, og at flere jobber lenger. Hvis ikke vil de økte utgiftene til å møte eldrebølgen presse opp skattenivået til et uheldig høyt nivå. Kampen om å tiltrekke seg gründere er økende internasjonalt. Etter Brexitavstemningen har Storbritannia varslet at et av virkemidlene for å tiltrekke seg gründere og investeringer er å redusere skatter fra et allerede lavt nivå.

Skjev fordeling av verdier globalt

Elisabeth Holvik
Foto: Finn Ståle Felberg

Som en liten, åpen økonomi er Norge avhengig av hva som skjer hos våre handelspartnere. Det internasjonale pengefondet, IMF, har nedjustert utsiktene for vekst i verdensøkonomien for neste år og trekker frem politisk risiko som den største trusselen mot verdensøkonomien. Det har vært en økende misnøye med den vekstmodellen som har drevet opp veksten de siste tiår. Selv om veksten har vært sterk, så har fordelingen av de verdier som har blitt skapt blitt fordelt skjevt.

I en nylig rapport fra det globale konsulentselskapet McKinsey & Company kalt «poorer than their parents», viser at vanlige familier i mange land har opplevd en uendret eller fallende inntekts- og formuesutvikling de siste ti år. En tilsvarende analyse ble gjort av sentralbanken i England, og den viste at bare siden 2012 har de rikeste 5 prosent av befolkningen opplevd en økning i formue på i gjennomsnitt 185 000 GBP. De 50 prosent av befolkningen med lavest inntekt har ikke hatt noen økning i formue, ganske enkelt fordi de ikke har eid hverken aksjer eller eiendom.

Protester i Europa og USA

Flere av de protestpartier som har vokst frem de siste årene har vært kritiske til den rådende økonomiske vekstmodellen. I Tyskland har finansministeren uttalt at lavrentepolitikken til den Europeiske sentralbanken er en viktig grunn til at protestpartiet Alternativ for Tyskland vinner frem. Tilsvarende kritikk lå bak Brexit. Den nye statsministeren i Storbritannia, Theresa May, har vært kritisk til at rentene fortsatt er på kritisk lave nivå, og hun har lovet å komme med et trygt sparealternativ for vanlige familier.

Også i USA er det en økende protest mot frihandel, høy innvandring og at arbeidsplasser flyttes til lavkostland. Det er økende spenning mellom USA og Kina. Trumps forslag om å bygge en mur mot sitt naboland Mexico i sør har heller ikke bedret relasjonen mellom de to landene. Usikkerheten om politisk retning har lagt en demper på investeringsviljen i USA. Men veksten holder seg bra oppe, og arbeidsledigheten ligger på rundt 5 prosent. Sentralbanken planlegger å heve renten gradvis fremover, og trolig vil neste renteheving komme i desember.

Tegn til bedring i Norge

I Norge er det tegn til bedring i økonomien. Nedskaleringen i oljerelaterte næringer ser ut til å være over, og det er noe økt aktivitet innen fiskeri, turisme og noe tradisjonell eksport. Lav rente og en svært svak valutakurs har bidratt positivt til økt optimisme. I tillegg viste regjeringens budsjett for 2017 at de vil bruke rikelig med oljepenger også neste år, selv om den stimulerende effekten fra statsbudsjettet reduseres fra 1,0 prosent til 0,4 prosent av BNP for fastlandsøkonomien.

BNP for fastlandsøkonomien antas neste år å øke med 1,7 prosent, til 3 272 mrd kroner. Den stimulerende effekten går gjennom at stat og kommune øker sine kjøp av varer og tjenester. Det vil bli brukt 226 mrd fra oljefondet neste år, og det er rundt 3 prosent av oljefondet. Underskuddet på statsbudsjettet, før bruk av oljepenger, har økt til hele 8 prosent. Det er mye, og det haster med å få på plass mer vekstfremmende tiltak og til å redusere utgiftene på statsbudsjettet i møte med eldrebølgen. Skattereformen gjennomføres ved at selskapsskatten fortsetter å kuttes, og det gjøres noen små grep for å dempe overinvesteringer i eiendom.

Nedskaleringen i oljerelaterte næringer ser ut til å være over.

Statens utgifter øker kraftig

I Norge har fødselsratene falt kraftig de siste 5 årene, fra nesten 2 prosent til kun 1,8 prosent i dag. Som følge av høy arbeidsinnvandring de siste ti årene har Norge hatt en positiv demografi. De største utgiftene knyttet til eldrebølgen kommer i Norge først om noen år, når de store barnekullene fra etterkrigsårene passerer 80 år. Fra at det i 1950 sto 8 arbeidstakere bak hver pensjonist, vil det i 2060 kun stå 2 arbeidstakere bak hver pensjonist.

Siden eldrebølgen kommer samtidig med at oljeinntektene blir mindre, vil det si at utgiftene til staten øker kraftig, samtidig som skatteinngangen blir lavere som følge av færre i arbeidsfør alder og lavere oljeaktivitet. Vi vet fra beregninger i statsbudsjettet at de velferdsgodene vi har i dag, ikke er bærekraftige i møte med eldrebølgen. Flyktningestrømmen til Norge og høy grad av familiegjenforening av tidligere innvandrere bidrar til at befolkningsveksten fortsetter, selv om arbeidsinnvandring fra EØS-området har blitt noe redusert. Siden sysselsetningsgraden for innvandrere fra ikke-vestlige land er mye lavere enn majoritetsbefolkningen, vil denne type innvandring svekke velferdsstatens bærekraft ytterligere.

Økte pensjonsutgifter må dekkes

Figuren over viser at utgiftene til pensjon i prosent av BNP har begynt å stige, fra vel 8 prosent for noen få år tilbake, til nesten 14 prosent av BNP om noen tiår. Samtidig viser figuren at 4 prosent av et oljefond som etter hvert stabiliseres som følge av manglende tilførsel, vil utgjøre en stadig mindre andel av økonomien, siden økonomien fortsetter å vokse. Mens en i gjennomsnitt siden 2001 har kunnet øke oljepengebruken over statsbudsjettet med 12 mrd årlig, vil en trolig ikke kunne bruke mer enn i gjennomsnitt 4 mrd mer årlig fremover.

Statens økte utgifter til pensjon må dekkes inn av enten økte skatteinntekter, eller av at statens utgifter slankes. Å øke skattetrykket vesentlig fra dagens høye nivå er ikke veldig realistisk. Særlig ikke siden vi vet at gjelden i økonomien har økt urovekkende mye de siste årene. Husholdningene har i dag dobbelt så mye gjeld som for kun 15–20 år siden. Kommunene har også økt gjelden kraftig det siste tiåret, fra rundt 100 mrd i år 2000, til rundt 450 mrd i år. Det vil kunne presse frem behov for økte kommunale skatter, som eiendomsskatt fremover. Jo mer gjeld, og jo høyere skattetrykket allerede er, jo mer sårbare blir vi for sjokk i økonomien. Løsningen er enkel, men lite politisk salgbar. Velferdsgoder må justeres ned, og det må oppmuntres til å skape flere jobber, og det må motiveres til å jobbe mer.

Omstillingen går tregt

Industriproduksjonen falt med hele 2,1 prosent i perioden juni – august i år, sammenlignet med den foregående tremånedersperioden. Industriproduksjonen har falt jevnt og trutt i perioden fra 2003 og frem til 2008, for deretter å etablere seg på et nivå mellom 15 og 20 prosent lavere enn det industriproduksjonen var på i 2003. I samme periode har prisene på eiendom, og særlig leiligheter i Oslo, steget kraftig. I følge NB 2017 utgjør verdien av de gunstige reglene i inntekts- og formuesbeskatningen av bolig en subsidiering, og dermed en skatteutgift for staten, anslått til om lag 37 mrd. kroner i 2016.

Kombinasjonen av lav rente, høy inflasjon og sterke skattemotiv har altså bidratt til å drive prisene på eiendom opp. Befolkningsveksten øker som følge av høy innvandring. Dermed blir det økt etterspørsel etter boliger. Men i tillegg kan det se ut til at en del av boligprisoppgangen er drevet av at stadig flere nå kjøper bolig som investeringsobjekt. Hele 44 prosent av leilighetene under 60 kvadratmeter som ble solgt i Oslo i første kvartal i år, ble kjøpt av en annen person enn den som bor der, ifølge Eiendomsverdi.

For å øke antall gründere i Norge må det flere målrettede virkemidler til.

Det er med andre ord behov for å justere skattesystemet videre, for å redusere den skattemotiverte investeringen i eiendom. Et viktig grep vil være å unnta arbeidende kapital fra formuesskatten, samt å øke beskatning av eiendomsinvesteringer og redusere mulighet for skattefradrag for gjeldsrenter. Igjen politisk upopulært, men høyst nødvendig for å motivere til økt investering i bedrifter og arbeidsplasser, og mindre til sekundærboliger i Oslo.

I Storbritannia har 40 prosent av de nye jobbene som er blitt skapt de siste årene blitt skapt av gründere. For å øke antall gründere i Norge må det flere målrettede virkemidler til for å legge forholdene enda bedre til rette for gründere.

Rentebunnen mest sannsynlig nådd

Statsbudsjettet og oljepengebruken var om lag som Norges Bank forventet i sin forrige strategirapport, og budsjettet endrer derfor i seg selv ikke noe på hvordan Norges Bank tenker om renten. Viktigere er den kritikk som nå rettes mot de negative bivirkningene av de lave rentene. Vi tror det skal mye til for at Norges Bank vil sette renten videre ned. Rentene bør begynne å normaliseres også i Norge, slik at det igjen blir mulig å spare i trygge sparealternativer der en bevarer kjøpekraft over tid.

Økt produktivitetsvekst i norsk økonomi

Som i flere andre land har produktivitetsveksten i norsk økonomi vært lav de siste årene. Reviderte nasjonalregnskapstall viser at produktiviteten i fastlandsøkonomien i fjor og i første kvartal i år har økt. I andre kvartal var det en økning i produktiviteten på 1,7 prosent fra samme kvartal i fjor.

Oppgangen gjenspeiler trolig både at bedrifter har tilpasset bruken av arbeidskraft til et lavere produksjonsnivå, og at arbeidskraften utnyttes mer effektivt i bedrifter der det nå går bedre. Fremover håper og tror vi at økte investeringer i bedrifter vil bidra til å løfte veksten når investeringsveksten i boliger flater ut.

Norsk økonomi oppadgående