Finsliper kundenes inneklima

- Mange av våre konkurrenter bruker de billigste behandlingsproduktene de får tak i for å øke sin profitt. Vi går motsatt vei og bruker de tryggeste produktene vi vet om fordi vi ikke ønsker å ha på oss at giftige avgasser ødelegger folks liv og helse fordi vi ville tjene noen kroner ekstra. Vi ber dem betale litt mer og få et godt inneklima. Vi mister mange kunder på grunn av dette, men målet er å få flest mulig til å skjønne at et miljøvennlig valg er det mest kostnadseffektive totalt sett, sier styreleder Geir-Olav Goksøyr i Johansen & Sønn gulvsliperi AS.

Forretningsfører Erik Juul i Norges Parkettsliperforbund bekrefter at miljøskadelige produkter kan være et problem.

– Det finnes løsemiddelprodukter til gulvbehandling til halv pris, men disse produktene er skadelige for innemiljø og eksternt miljø. Det er et reelt problem at en del i bransjen fortsatt bruker miljøskadelige produkter, sier Juul.

Overraskende sterk miljøsatsing

Johansen & Sønn gulvsliperi er en av 53 prosent av bedriftene i bygg- og anleggsbransjen i Oslo, Akershus og Innlandet som vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig. Det er Kantar TNS og Østlandsforskning som har utført en helt fersk miljøundersøkelse for SpareBank 1 Østlandets konjunkturbarometer. 587 bedrifter i Oslo, Akershus og Innlandet har deltatt i den brede undersøkelsen.

- Vi er gledelig overrasket over at bedriftene generelt er svært opptatt av miljøspørsmål. Undersøkelsen viser at mange i næringslivet tar miljø og klima på alvor og arbeider med strategier, tiltak og innovasjon på disse områdene, sier regiondirektør Monica Hoff Mathisen i SpareBank 1 Østlandet.

Spiser miljøbær med de store

Miljøundersøkelsen viser at det er størst andel som vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig blant bedrifter med over 100 ansatte. I denne gruppen svarer hele 84 prosent at klima- og miljøarbeid er strategisk viktig, mot rundt 55 og 61 prosent for henholdsvis mindre og mellomstore bedrifter. Johansen & Sønn gulvsliperi er et av de små selskapene som prioriterer miljø på linje med de største selskapene.

- Vi er sertifisert som Miljøfyrtårn-bedrift. Vi kjører kun elektriske biler i firmaet. Vi sorterer og gjenvinner alt vi kan av avfall fra produksjonen. Vi ble for flere år siden Bona Certified Partner og bruker kun lakkprodukter fra den svenske produsenten Bona som fant opp den vannbaserte lakken på slutten av 70-tallet og har en høy miljøprofil, sier Goksøyr.

Gulvsliperselskapet har enda større miljøambisjoner for de kommende årene.

- Ambisjonene er å ta i bruk nye og enda mer miljøvennlige produkter etter hvert som de kommer på markedet, så lenge kvaliteten er god nok for kundene våre. Vi ønsker at enda flere skal fokusere på miljø og inneklima når de velger håndverkere og når de skal pusse opp hjemme, sier styrelederen.

Oslo har lavest klimautslipp

Oslo har lavest klimagassutslipp per innbygger blant de største byene i Norge, og sjette lavest blant alle kommuner i Norge. I Oslo, Akershus og Innlandet er det kun Oppegård, Lørenskog, Enebakk og Nesodden som har lavere klimautslipp per innbygger enn Oslo.

I diagrammene nedenfor framkommer de lokale utslippene fordelt på sektorer, og en topp ti liste av kommuner med lavest utslipp per innbygger. Dette er utslipp som alle må bidra til å kutte for å realisere det internasjonale togradersmålet for å unngå irreversible og farlige klimaendringer. Målet er definert som global gjennomsnittstemperatur over pre-industriell temperatur, det vil si global temperatur ved midten av 1800-tallet. Togradersmålet skal nås med god margin ifølge Parisavtalen, som forplikter Norge til kraftige kutt i klimautslipp.

Hva er inkludert i klimagasstatistikken for kommuner?

De kommunefordelte utslippstallene som er beregnet i denne klimagasstatistikken omfatter de direkte utslippene som skjer innenfor kommunens grenser.

Eksempelvis vil utslipp fra avfallsbehandling eller renseanlegg tilfalle kommunene der anleggene er lokalisert, ikke til befolkningen eller bedriftene som genererer avfallet eller avløpsvannet.

CO2-ekvivalenter brukes som måleenhet for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren.

Statistikken er basert på en omfattende metode med usikkerhetsmomenter som er detaljert beskrevet i et metodedokument. Miljødirektoratet utarbeider statistikken i samarbeid med KS og SSB.

Statistikken er brutt ned på ni sektorer hvorav:

1. Annen mobil forbrenning omfatter klimagassutslipp fra bruk av avgiftsfri diesel i motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk, forsvar, bygg og anlegg. Utslipp fra traktorer og anleggsmaskiner er de største utslippskildene.

2. Industri, olje og gass omfatter klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk.

3. Veitrafikk gir generelt høyt klimagassutslipp i kommuner med store gjennomfartsårer. Siden trafikktellinger ikke skiller på drivstofftype, er det ikke korrigert for elbiler.

4. Avfall og avløp beskriver utslipp av klimagassen metangass fra deponier, utslipp fra biologisk behandling av avfall, samt utslipp fra avløp og avløpsrensing.

5. Jordbruk er summen av klimagassutslipp fra de tre utslippskildene: 1. fordøyelsesprosesser hos husdyr. 2. gjødselhåndtering. 3. jordbruksarealer. Utslippene er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av klimagassene metan og lystgass.

6. Luftfart inkluderer klimagassutslipp fra avgangs- og ankomstfasen for fly og helikoptre som lander eller tar av fra flyplasser i respektive kommuner.

7. Energiforsyning omfatter klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, fjernvarme unntatt avfallsforbrenning, og elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av avfall og ulike petroleumsprodukter.

8. Oppvarming omfatter klimagassutslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av ulike petroleumsprodukter.

9. Sjøfart omfatter klimagassutslippene fra all sjøfart i kommunen inkludert utslipp fra både innenriks, utenriks og gjennomfartstrafikk.