Miljøhelt med flisespikkeri

Med et flisfyringsanlegg har kornbonde og entreprenør Nicolai Jakhelln redusert CO2-utslipp til oppvarming med 95 prosent. Bøndene er miljøheltene i klimakampen, viser en ny miljøundersøkelse gjort for SpareBank 1 Østlandets konjunkturbarometer.

Selskap: Jakhelln Bioenergi
Kommune: Lillestrøm
Navn: Sigurd Nicolai Jakhelln
Stilling: Styreleder
Virksomhet: Leverandør av bioenergi

- Jeg har et nedarvet gen med interesse for miljøtiltak. Min far var med på å kommersialisere produksjonen av første generasjon biodiesel og solenergi allerede for mange tiår siden. Jeg tror vår bakgrunn som bønder har bidratt til miljøinteressen, for vi har alltid hatt en finger i jorda. Vi har følt på kroppen at vi kan påvirke miljøet gjennom forskjellige grep, sier Nicolai Jakhelln.

Landbruksnæringene kommer best ut på flere områder i SpareBank 1 Østlandets miljøundersøkelse:

  • Bedriftene i landbruksnæringene oppgir i gjennomsnitt å ha gjennomført 4,4 miljøtiltak, som er høyest for de sju næringsgruppene, mot 3,5 for næringslivet samlet.
  • Klimaendringer eller forventninger om klimaendringer har bidratt til innovasjon i egen bedrift for 58,3 prosent av bedriftene i landbruksnæringene, som er høyest for de sju næringsgruppene, mot 32,4 prosent for næringslivet samlet.
  • 83 prosent av bedriftene i landbruksnæringene vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig, som er høyest for de sju næringsgruppene, mot 59 prosent for næringslivet samlet.

Fra fossil til fornybar

Det er Kantar TNS og Østlandsforskning som har utført den helt ferske miljøundersøkelsen for SpareBank 1 Østlandet. 587 bedrifter i Oslo, Akershus og Innlandet har blitt intervjuet.

a801195-Monica_Hoff_Mathisen_kort.jpg?mtime=20181022122822#asset:2470:singleImageSmall

- Vi er gledelig overrasket over at bedriftene generelt er svært opptatt av miljøspørsmål. Undersøkelsen viser at mange i næringslivet tar miljø og klima på alvor og arbeider med strategier, tiltak og innovasjon på disse områdene, sier regiondirektør Monica Hoff Mathisen i SpareBank 1 Østlandet.

26,5 prosent av næringslivet på Østlandet har bedrevet utvikling og bruk av fornybar energi, som er lavest blant sju grupper av miljøtiltak.

- Jakhelln Bioenergi oppstod da vi skulle bytte fra fossil til fornybar oppvarming for Jølsen Gård og Jølsen Næringspark. Vi endte opp med et flisfyringsanlegg, og siden har vi lagt til et mobilt flisfyringsanlegg som blant annet varmer opp grasmatta på Åråsen. Vi har spart fotballklubben for penger og gjort oppvarmingen CO2-nøytral, sier Jakhelln.

Tar vare på alt

Jakhelln Gruppen består av Jakhelln AS, Jakhelln Eiendom, Jakhelln Entreprenør, Jakhelln Logistikk, Norsk Ferdigplen, Jølsen Gård og Jakhelln Bioenergi.

- Vi prøver å ha et miljøfokus på alt vi gjør. Vi bytter ut maskiner og utstyr for å få mer moderne motorteknologi med lavere utslipp. Når vi nå skal kjøpe inn nye firmabiler blir disse høyst sannsynlig elektriske. Vi har et prøveprosjekt hvor vi får betalt for å ta i mot røtter, og så kjører vi det gjennom en prosess for å gjenvinne røttene til flis eller matjord. Det er først om et par år vi vet om dette blir lønnsomt, men tanken bak er å utnytte alle ressursene, sier Jakhelln.

3634_6-8774.jpg?mtime=20181010131541#asset:2411:singleImageLarge


Om miljøundersøkelsen gjort for SpareBank 1 Østlandets konjunkturbarometer

• Undersøkelsen kartlegger miljø- og klimaarbeidet i et representativt utvalg bedrifter på Østlandet.

• Det ble gjennomført intervjuer av Kantar TNS i perioden mai til august 2018.

• Det kom inn svar fra 587 bedrifter i fylkene Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus.

• Østlandsforskning har utviklet spørsmålene i undersøkelsen og analysert resultatene. Les mer her:

Kundene driver miljøsatsing i næringslivet
Klimainnovasjon i hver tredje bedrift

Lørenskog har lavest klimautslipp

Lørenskog har lavest klimagassutslipp per innbygger blant kommunene på Nedre Romerike, mens Sørum har høyest. Merk at de kommunefordelte utslippene kun inkluderer direkte utslipp. Indirekte utslipp fra materialer til husbygging vil eksempelvis ikke telles med der huset bygges, men kun der materialene produseres. Veitrafikk utgjør en stor andel av de kommunefordelte utslippene, fordi dette regnes som direkte utslipp. De kommunale utslippene fra veitrafikk inkluderer også gjennomgangstrafikk.

I diagrammet over framkommer de direkte lokale utslippene som alle må bidra til å kutte for å realisere det internasjonale togradersmålet for å unngå irreversible og farlige klimaendringer. Målet er definert som global gjennomsnittstemperatur over pre-industriell temperatur, det vil si global temperatur ved midten av 1800-tallet. Togradersmålet skal nås med god margin ifølge Parisavtalen, som forplikter Norge til kraftige kutt i klimautslipp.

Klimagassutslippene i Akershus er nærmere beskrevet i rapporten Tall og fakta om miljø og samferdsel fra Akershus fylkeskommune.

Hva er inkludert i klimagasstatistikken for kommuner?

De kommunefordelte utslippstallene som er beregnet i denne klimagasstatistikken omfatter de direkte utslippene som skjer innenfor kommunens grenser.

Eksempelvis vil utslipp fra avfallsbehandling eller renseanlegg tilfalle kommunene der anleggene er lokalisert, ikke til befolkningen eller bedriftene som genererer avfallet eller avløpsvannet.

CO2-ekvivalenter brukes som måleenhet for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren.

Statistikken er basert på en omfattende metode med usikkerhetsmomenter som er detaljert beskrevet i et metodedokument. Miljødirektoratet utarbeider statistikken i samarbeid med KS og SSB.

Statistikken er brutt ned på ni sektorer hvorav:

1. Annen mobil forbrenning omfatter klimagassutslipp fra bruk av avgiftsfri diesel i motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk, forsvar, bygg og anlegg. Utslipp fra traktorer og anleggsmaskiner er de største utslippskildene.

2. Industri, olje og gass omfatter klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk.

3. Veitrafikk gir generelt høyt klimagassutslipp i kommuner med store gjennomfartsårer. Siden trafikktellinger ikke skiller på drivstofftype, er det ikke korrigert for elbiler.

4. Avfall og avløp beskriver utslipp av klimagassen metangass fra deponier, utslipp fra biologisk behandling av avfall, samt utslipp fra avløp og avløpsrensing.

5. Jordbruk er summen av klimagassutslipp fra de tre utslippskildene: 1. fordøyelsesprosesser hos husdyr. 2. gjødselhåndtering. 3. jordbruksarealer. Utslippene er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av klimagassene metan og lystgass.

6. Luftfart inkluderer klimagassutslipp fra avgangs- og ankomstfasen for fly og helikoptre som lander eller tar av fra flyplasser i respektive kommuner.

7. Energiforsyning omfatter klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, fjernvarme unntatt avfallsforbrenning, og elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av avfall og ulike petroleumsprodukter.

8. Oppvarming omfatter klimagassutslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av ulike petroleumsprodukter.

9. Sjøfart omfatter klimagassutslippene fra all sjøfart i kommunen inkludert utslipp fra både innenriks, utenriks og gjennomfartstrafikk.