Peker ut klimakurs for Lillehammer

- Lillehammer kommune har vedtatt et mål om at Lillehammer skal bli Norges første klimanøytrale by, men en klimavennlig byutvikling er viktigere enn å bli først. Målet vil kreve en svært omfattende omlegging av blant annet transport, bygging, mat, avfallsbehandling og generelt forbruksmønster. Viljen til å prioritere tiltak som på kort sikt kan øke kostnadene og reduserer valgmulighetene vil bli satt på mange prøver i denne prosessen, sier miljøvernrådgiver Marte Sofie Søreide i Lillehammer kommune.

En ny miljøundersøkelse gjort for SpareBank 1 Østlandets konjunkturbarometer viser at 59 prosent av bedriftene i Oslo, Akershus og Innlandet vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig. Det er Kantar TNS og Østlandsforskning som har utført den nye undersøkelsen. 587 bedrifter i Oslo, Akershus og Innlandet har blitt intervjuet.

- Undersøkelsen viser en overraskende sterk miljøsatsing i næringslivet. Det er gledelig å se at så mange virksomheter tar miljø og klima på alvor og arbeider med strategier, tiltak og innovasjon på området. Lillehammer kommunes miljøsatsing kan inspirere flere til å tenke i samme bane, sier Geir Inge Brelin (bildet til høyre), SpareBank 1 Østlandets regionbanksjef for bedriftsmarked i Oppland.

Landbruksnæringene har størst andel som vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig, mens andelen er lavest i eiendomssektoren. Jordbruk er en av sektorene hvor Lillehammer som by har lave utslipp per innbygger sammenlignet med nabokommunene.

- Den foreløpige kommunefordelte klimastatistikken fra Miljødirektoratet omfatter kun de direkte utslippene. Litt forenklet inkluderer den kun røyken fra klimautslipp i den respektive kommunen. Eksempelvis inkluderes ikke indirekte utslipp fra lokal husbygging med materialer som er produsert i en annen kommune eller i utlandet, sier Søreide (bildet til høyre).

Kommunens utslipp øker

Lillehammer kommunes klimaregnskap for egen organisasjon inkluderer både direkte og indirekte klimautslipp.

- Totalt har utslippene økt de siste årene. Bygg er den utslippsposten som økte mest i 2017, og utgjør også den absolutt største andelen av klimaregnskapet. Økningen er forårsaket av store investeringer innen bygg og infrastruktur som øker klimagassutslippene det året investeringen gjøres, men bidrar til redusert energibruk over tid. Det er derfor viktig å sette strenge krav til utslipp fra bygging av kommunale bygg, noe som i stor grad er gjort i flere byggeprosjekter, som i Industrigata og nye Nordre Ål skole, sier miljøvernrådgiveren.

Pilotprosjekt i Bydel Nord

En plan for en klimanøytral Bydel Nord i Lillehammer er kommunens første store planlagte miljøprosjekt på områdenivå.

- I Bydel Nord ønsker vi å omforme et allerede utbygd område. Vi mener dette er en av hovedutfordringene for fremtidens klimanøytrale byutvikling: å omforme dagens byer ut fra slik de er i dag. Vi ønsker nå å utarbeide en reguleringsplan med bakgrunn i mulighetsstudiet «Nord mot null». Samtidig ønsker vi å få til gunstige avtaler og ordninger for utbyggere som blir underlagt krevende krav til klima og miljø gjennom reguleringsplanen, sier Søreide.

Her er definisjonen Lillehammer kommune bruker for klimanøytralitet:

Målet med klimanøytralitet er å utligne opptak og utslipp av klimagasser til null. Det skal først reduseres i klimagassutslipp fra alle sektorer i driftsfasen og ved valg av materialer. Resterende utslipp skal kompenseres ved økt lokal produksjon av fornybar energi. Det skal i prinsippet fokuseres på klimagassreduksjon før kompensasjon vurderes og dette må sees i sammenheng.

Direkte klimautslipp i Lillehammerregionen

Lillehammer har lavest direkte klimagassutslipp per innbygger blant kommunene i Lillehammerregionen. Veitrafikk utgjør en stor andel av de kommunefordelte utslippene, fordi dette regnes som direkte utslipp. De kommunale utslippene fra veitrafikk inkluderer også gjennomgangstrafikk.

I diagrammet over framkommer de direkte lokale utslippene som alle må bidra til å kutte for å realisere det internasjonale togradersmålet for å unngå irreversible og farlige klimaendringer. Målet er definert som global gjennomsnittstemperatur over pre-industriell temperatur, det vil si global temperatur ved midten av 1800-tallet. Togradersmålet skal nås med god margin ifølge Parisavtalen, som forplikter Norge til kraftige kutt i klimautslipp.

Hva er inkludert i klimagasstatistikken for kommuner?

De kommunefordelte utslippstallene som er beregnet i denne klimagasstatistikken omfatter de direkte utslippene som skjer innenfor kommunens grenser.

Eksempelvis vil utslipp fra avfallsbehandling eller renseanlegg tilfalle kommunene der anleggene er lokalisert, ikke til befolkningen eller bedriftene som genererer avfallet eller avløpsvannet.

CO2-ekvivalenter brukes som måleenhet for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren.

Statistikken er basert på en omfattende metode med usikkerhetsmomenter som er detaljert beskrevet i et metodedokument. Miljødirektoratet utarbeider statistikken i samarbeid med KS og SSB.

Statistikken er brutt ned på ni sektorer hvorav:

1. Annen mobil forbrenning omfatter klimagassutslipp fra bruk av avgiftsfri diesel i motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk, forsvar, bygg og anlegg. Utslipp fra traktorer og anleggsmaskiner er de største utslippskildene.

2. Industri, olje og gass omfatter klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk.

3. Veitrafikk gir generelt høyt klimagassutslipp i kommuner med store gjennomfartsårer. Siden trafikktellinger ikke skiller på drivstofftype, er det ikke korrigert for elbiler.

4. Avfall og avløp beskriver utslipp av klimagassen metangass fra deponier, utslipp fra biologisk behandling av avfall, samt utslipp fra avløp og avløpsrensing.

5. Jordbruk er summen av klimagassutslipp fra de tre utslippskildene: 1. fordøyelsesprosesser hos husdyr. 2. gjødselhåndtering. 3. jordbruksarealer. Utslippene er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av klimagassene metan og lystgass.

6. Luftfart inkluderer klimagassutslipp fra avgangs- og ankomstfasen for fly og helikoptre som lander eller tar av fra flyplasser i respektive kommuner.

7. Energiforsyning omfatter klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, fjernvarme unntatt avfallsforbrenning, og elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av avfall og ulike petroleumsprodukter.

8. Oppvarming omfatter klimagassutslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av ulike petroleumsprodukter.

9. Sjøfart omfatter klimagassutslippene fra all sjøfart i kommunen inkludert utslipp fra både innenriks, utenriks og gjennomfartstrafikk.