Ser langt etter kreosotforbud

I en ny miljøundersøkelse gjort for SpareBank 1 Østlandets konjunkturbarometer svarer 32 prosent av bedriftene på Østlandet at klimaendringer har bidratt til innovasjon i egen bedrift, slik som for Lena Metall.

- Vi er skuffet over at Norge og Sverige ønsket og fikk et unntak fra kreosotforbudet i trestolper fram til 2023.Våre miljøvennlige aluminiumstolper var klare da Miljødirektoratet støttet utsatt kreosotforbud grunnet angivelig mangel på alternativer. Tiden jobber uansett for vårt miljøvennlige alternativ, sier daglig leder Edvard Dysthe i Lena Metall.

Overraskende sterk miljøsatsing

Lena Metall er en av nær 60 prosent av industribedrifter i Oslo, Akershus og Innlandet som vurderer klima- og miljøarbeid som strategisk viktig. Det viser en ny miljøundersøkelse som Kantar TNS og Østlandsforskning har utført på oppdrag fra SpareBank 1 Østlandet. 587 bedrifter i Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland ble intervjuet.

- Undersøkelsen viser en sterk miljøsatsing i næringslivet. Det er gledelig å se at så mange virksomheter tar miljø og klima på alvor og arbeider med strategier, tiltak og innovasjon på dette området, sier Geir Inge Brelin (bildet til høyre), SpareBank 1 Østlandets regionbanksjef for bedriftsmarked i Oppland.

- Våre produkter består nesten utelukkende av aluminiumprofiler, som er 100 prosent resirkulerbare. I den sirkulære økonomien er valg av materialer en viktig parameter. Aluminium er slitesterkt, kan resirkuleres og har en skroteverdi. Aluminium har derfor et konkurransefortrinn i kraftledningsstolper sammenlignet med tre, som har mindre holdbarhet, og kompositt, som ikke er resirkulerbart, sier Dysthe.

Høy grad av miljøinnovasjon

I SpareBank 1 Østlandets miljøundersøkelse oppgir 32 prosent av bedriftene at klimaendringer eller forventninger om klimaendringer har bidratt til innovasjon i egen bedrift, slik som for Lena Metall. Det er særlig bedriftene i primærnæring hvor en stor andel oppgir å ha drevet miljørettet innovasjon.

Flest satser på produktinnovasjon

Industriforetakene som gjennomfører miljørettet innovasjon oppgir i høy grad at innovasjonsprosjektene er rettet mot produktutvikling og prosessforbedringer. Av industribedriftene som har gjennomført innovasjon, oppgir 54 prosent å ha gjennomført produktinnovasjon rettet mot miljø- og klima, og 58 prosent å ha gjennomført prosessinnovasjoner rettet mot å redusere foretakets miljø- og klimaavtrykk.

Kundedrevet miljøarbeid

Bedriftene i bærekraftundersøkelsen oppgir at kundene er viktigste pådriver for miljøarbeidet. Det stemmer også for Lena Metall.

- Kundene er vår viktigste inspirasjon og pådriver for vår miljøsatsing. Kraftledningsstolpene i aluminium er eksempelvis utviklet i samarbeid med Eidsiva. Selv om kundene er pådrivere er det likevel viktig å ta høyde for at det tar lang tid å bearbeide markedet til å prøve nye og mer miljøvennlige løsninger, sier Dysthe.

Aluminium er en utfordrer

Rådgiver Ketil Sagen i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge sier at Lena Metalls kraftledningsstolper i aluminium er en utfordrer i markedet.

- Mye tyder på at tremaster etter hvert vil fases ut selv om det forskes på mer miljøvennlige impregneringsmåter enn med kreosot. Blant alternativene har kompositt- og stålmaster den største markedsandelen i dag. For meg er det et åpent spørsmål om master i stål, kompositt eller aluminium vil bli dominerende i fremtiden. Alle de tre alternativene har sine fordeler og ulemper, sier Sagen.

Vestre Toten og Søndre Land har lavest klimautslipp

Vestre Toten og Søndre Land har lavest klimagassutslipp per innbygger blant kommunene i Gjøvikregionen. I diagrammet nedenfor framkommer de lokale utslippene som alle må bidra til å kutte for å realisere det internasjonale togradersmålet for å unngå irreversible og farlige klimaendringer. Målet er definert som global gjennomsnittstemperatur over pre-industriell temperatur, det vil si global temperatur ved midten av 1800-tallet. Togradersmålet skal nås med god margin ifølge Parisavtalen, som forplikter Norge til kraftige kutt i klimautslipp.

Merk at de kommunefordelte utslippene kun inkluderer direkte utslipp. Indirekte utslipp fra materialer til husbygging vil eksempelvis ikke telles med der huset bygges, men kun der materialene produseres. Veitrafikk utgjør en stor andel av de kommunefordelte utslippene, fordi dette regnes som direkte utslipp. De kommunale utslippene fra veitrafikk inkluderer også gjennomgangstrafikk.

Det er også verdt å merke seg at store deler av de lokale klimagassutslippene ikke kan relateres til lokalbefolkningens eget forbruk. Østre Toten og Nordre Land har eksempelvis klart høyest klimagassutslipp per innbygger innen jordbruk. Maten fra disse jordbrukskommunene spises imidlertid av forbrukere i hele landet.

Hva er inkludert i klimagasstatistikken for kommuner?

De kommunefordelte utslippstallene som er beregnet i denne klimagasstatistikken omfatter de direkte utslippene som skjer innenfor kommunens grenser.

Eksempelvis vil utslipp fra avfallsbehandling eller renseanlegg tilfalle kommunene der anleggene er lokalisert, ikke til befolkningen eller bedriftene som genererer avfallet eller avløpsvannet.

CO2-ekvivalenter brukes som måleenhet for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren.

Statistikken er basert på en omfattende metode med usikkerhetsmomenter som er detaljert beskrevet i et metodedokument. Miljødirektoratet utarbeider statistikken i samarbeid med KS og SSB.

Statistikken er brutt ned på ni sektorer hvorav:

1. Annen mobil forbrenning omfatter klimagassutslipp fra bruk av avgiftsfri diesel i motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk, forsvar, bygg og anlegg. Utslipp fra traktorer og anleggsmaskiner er de største utslippskildene.

2. Industri, olje og gass omfatter klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk.

3. Veitrafikk gir generelt høyt klimagassutslipp i kommuner med store gjennomfartsårer. Siden trafikktellinger ikke skiller på drivstofftype, er det ikke korrigert for elbiler.

4. Avfall og avløp beskriver utslipp av klimagassen metangass fra deponier, utslipp fra biologisk behandling av avfall, samt utslipp fra avløp og avløpsrensing.

5. Jordbruk er summen av klimagassutslipp fra de tre utslippskildene: 1. fordøyelsesprosesser hos husdyr. 2. gjødselhåndtering. 3. jordbruksarealer. Utslippene er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av klimagassene metan og lystgass.

6. Luftfart inkluderer klimagassutslipp fra avgangs- og ankomstfasen for fly og helikoptre som lander eller tar av fra flyplasser i respektive kommuner.

7. Energiforsyning omfatter klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, fjernvarme unntatt avfallsforbrenning, og elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av avfall og ulike petroleumsprodukter.

8. Oppvarming omfatter klimagassutslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger. Utslippene forårsakes i hovedsak av forbrenning av ulike petroleumsprodukter.

9. Sjøfart omfatter klimagassutslippene fra all sjøfart i kommunen inkludert utslipp fra både innenriks, utenriks og gjennomfartstrafikk.