Opptur for Østre Toten
Østre Toten hadde i fjor den høyeste veksten i nye arbeidsplasser siden 2010, og fikk sterkere vekst enn både Gjøvik og Lillehammer. Flere selskaper i Østre Toten har levert svært gode fjorårstall.
I forbindelse med SpareBank 1 Østlandets Konjunkturbarometer for Innlandet 2017, har vi sett nærmere på SSBs statistikk for arbeidsplasser for 2016.
- Når det kommer til antall arbeidsplasser er det ingen tvil om at Østre Toten er lillebroren i Gjøvik-regionen. Derfor er det spesielt gledelig å se at Østre Toten er inne i en god vekstperiode, sier regionbanksjef for bedriftsmarkedet Geir Inge Brelin i Sparebank 1 Østlandet.
Industrien snudde oppover
Det ble 64 flere sysselsatte med arbeidssted i Østre Toten i fjor, en vekst på 1,23 prosent. Gjøvik økte med 163 sysselsatte, som utgjorde 0,99 prosent. Vestre Toten måtte tåle en nedgang på 57 sysselsatte med minus 0,87 prosent. Også siden 2008 har Vestre Toten en nedgang, mens Østre Toten og Gjøvik har en oppgang.
- Den største nedgangen i Vestre Toten siden 2008 er i industrien med 157 færre sysselsatte. Her har automatiseringen bidratt til at det kan produseres mer med færre ansatte. Men fra 2012 har det likevel vært en årlig samlet vekst i industriansatte i Gjøvik-regionen, sier Brelin.
Færrest arbeidsplasser i Østre Toten
Østre Toten har åtte prosent flere innbyggere enn Vestre Toten, men har 19 prosent færre sysselsatte med arbeidssted i kommunen. Nær halvparten av de sysselsatte pendler ut av kommunen på jobb. Hvis den positive utviklingen i antall arbeidsplasser fortsetter kan dette bli endret.
- I fjor fikk Østre Toten flest nye arbeidsplasser innen kategoriene bygg og anlegg, industri og teknisk tjenesteyting. Vi ser at flere selskaper i Østre Toten har levert svært gode tall for fjoråret, slik som Betonmast Innlandet, Brødrene Gudbrandsen, Norsk Råvare, Takstolfabrikken, Lunde Skog, Kværnum Byggkomponenter og Mjøspanel Kraby, sier Brelin.
Gjøvik-regionen på andreplass i Innlandet
Sparebank 1 Østlandet har laget en interaktiv framstilling av sysselsettingsutviklingen i Gjøvik-regionen, brutt ned på kommuner og sektorer og sammenlignet med Norge. Her kan våre lesere selv se i hvilke sektorer og kommuner det skapes flest nye arbeidsplasser, og hvor noen går tapt. Der kan man blant annet se at det var forretningsmessig tjenesteyting som økte mest i Gjøvik i fjor med 114 nye arbeidsplasser.
- Her er formidling og utleie av arbeidskraft en viktig del sammen med eiendomsdrift. Jeg ser det som et tegn på at næringslivet i Gjøvik-regionen går bra og kjøper seg tjenester framfor å pådra seg faste kostnader gjennom ansettelser. Samlet fikk Gjøvik-regionen 170 flere arbeidsplasser i fjor, som ga en oppgang på 0,6 prosent. Gjøvik-regionen fikk andre høyest vekst i Innlandet like bak Lillehammer-regionen. I arbeidet med Konjunkturbarometeret har vi blitt overrasket både over hvor sterk digitaliseringen er i våre to fylker og evnen til å skape nye arbeidsplasser, sier Brelin.