Trapp

Norsk økonomi øker farten

Det går stadig bedre i norsk økonomi. Veksten i fastlandsøkonomien ligger an til å bli 2 prosent i år og 2,5 prosent neste år.

Fortsatt bidrar lave renter, svak kronekurs, økt boligbygging og høy oljepengebrukover statsbudsjettet til veksten. Oljeindustrien vil gradvis bli en mindre del av norsk økonomi, og det er derfor stort behov for å øke aktivitet og sysselsetning i andre næringer. Med en befolkning med høy digital kompetanse er Norge godt posisjonert til å lede an i å utvikle nye teknologiske løsninger.

Sterkere vekst globalt

Utsiktene for verdensøkonomien er positive. IMF har justert opp utsiktene for veksti verdensøkonomien for i år til 3,6 prosent,og til 3,7 prosent neste år. Veksten er bredtbasert, med USA i stadig bedre form. Særligpositivt for oss er det at våre naboland iEuropa opplever en bredt basert opptur iøkonomien. Tyskland fungerer fortsatt somen vekstmotor i Europa, men også flereland som har vært i krise opplever nå solidvekst og nedgang i arbeidsledigheten. Valgav en reformvillig president i Frankrike økersannsynligheten for at nødvendige reformeri eurosamarbeidet kan gjennomføres. For Europa er det fortsatt stor usikkerhetknyttet til Brexit, men holdningen blant deandre EU-landene er at dette er et problemfor UK, og ikke for resten av EU. Mye tyderpå at det kan gå mot en hard Brexit, menmed en lang overgangsperiode. Både Kinaog India forsetter sin sterke vekst, og bidrarsom viktig vekstimpuls for andre fremvoksende økonomier og råvareeksportører.

Flere europeiske land som har vært i krise opplever nå solid vekst og nedgang i arbeidsledigheten.

Selv om veksten nå har stabilisert seg på et bra nivå globalt, så er veksten under det langsiktige gjennomsnittet som var vanlig før 2008. Det er noe jeg lenge har argumentert for ville skje, i og med at kredittveksten var på et ikke-bærekraftig høyt nivå før 2008, samtidig som en aldring av befolkningen vil dempe vekstkraften i de modne økonomiene. Investeringsviljen er svekket, og produktivitetsveksten ser ut til å bli vedvarende svak. OECD advarer i sin siste rapport fra oktober i år om at en ikke må si seg fornøyd med sterk vekst på kort sikt, så lenge investeringsviljen er for lav til å løfte produktivitetsveksten til et bærekraftig langsiktig nivå. Dette er ikke minst en utfordring for mange fremvoksende økonomier, der det politisk kan være krevende å få til upopulære vekstfremmende reformer. Mye tyder derfor på at veksten globalt vil bli vedvarende mer beskjeden enn det vi var vant til før 2008.

Holvik
Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1 Gruppen.

USA i ferd med å normalisere rentene

Flere sentralbanker er i ferd med å avslutte sine ekstremt stimulerende tiltak i etterkant av krisen i 2008. Sentralbanken i USA har startet å heve rentene tilbake til et mer normalt nivå og har i tillegg begynt å redusere sin balanse. Sentralbanken økte sin balanse i årene etter 2008 ved å kjøpe obligasjoner i markedet, noe som bidro til å presse ned renten på obligasjoner. Det var et viktig tiltak for å øke aktiviteten i økonomien, siden svært mange lån til bedrifter og bolig var knyttet opp til obligasjonsrentene. Når sentralbanken nå skal redusere balanse, vil det si at de vil la obligasjoner de har kjøpt komme til forfall. Når sentralbanken ikke reinvesterer pengene de får tilbakebetalt, så må bedriftene eller staten, neste gang de skal ta opp lån, låne disse pengene i markedet. Det kan bidra til en videre oppgang i obligasjonsrentene i USA fremover. Økt aktivitet i USA og god stemning både i bedrifter og blant husholdninger har gjort at markedet forventer at sentralbankrenten vil bli satt opp en gang til i desember.

I USA forventer vi at økonomien vil vokse med over 2 prosent både i år og neste år.

USA er våre forventninger at økonomien vil vokse med 2,2 prosent i år og med 2,4 prosent neste år. Trump har gitt en noe mer detaljert skisse til skattereform, og finansmarkedet tolket det positivt. Aksjemarkedet steg. Særlig de bedrifter som produserer i USA, og de som kanskje kan hente hjem kapital fra utlandet til skatterabatt, håper at i det minste noe vil gå gjennom i Kongressen.

Oppturen fortsetter i Norge

Veksten i norsk økonomi tar seg opp ved hjelp av høyere oljepris, fortsatt lave renter og svak kronekurs. Veksten fremover vil øke fordi økt fremtidstro og optimisme gir økt forbruk i husholdningene og økte investeringer i bedriftene. Samtidig øker eksporten, siden det går bedre i land som kjøper varer og tjenester fra oss. I oljesektoren vil store prosjekter som Sverdrup, Castberg og Snorre starte opp og bidra til positive investeringstall de kommende årene. Samlet vil det gi en vekst i BNP på 2 prosent i år og 2,5 prosent neste år. God vekst i økonomien vil redusere arbeidsledigheten videre.

Norsk eksport øker, siden det går bedre i land som kjøper varer og tjenester fra oss.

Inntektsveksten i husholdningssektoren øker markert i år, og vi venter at reallønnen vil stige med 0,5 prosent i år og med 1,5 prosent neste år. Med fallende boligpriser vil etter hvert boligbyggingen dempes, etter flere år med kraftig økning. SSB legger til grunn at boliginvesteringene, som årsgjennomsnitt, vil øke med 8 prosent i år, og deretter falle svakt de neste par årene. Flere politiske tiltak og reguleringer har redusert muligheten for å låne og investere i bolig som investeringsobjekt, og dette bidrar til å bremse gjeldsveksten i husholdningene. Det ventes at økt eksport vil bidra til gradvis økte investeringer i eksportbedrifter, og gi positive ringvirkninger til resten av fastlandsøkonomien. Arbeidsledigheten har falt fra en topp nær 5 prosent på slutten av 2016 til rundt 4,3 prosent. Sysselsetningen har tatt seg litt opp, men noe av fallet i ledigheten skyldes av flere trekker seg ut av arbeidsstyrken. Den viktigste grunnen til at sysselsetningsgraden faller er at befolkningen blir eldre. Men, det som bekymrer mest, er at yrkesdeltagelsen faller også for unge, og det på grunn av at andelen unge på uføretrygd øker.

Med fallende boligpriser vil etter hvert boligbyggingen dempes, etter flere år med kraftig økning.

De siste årene har finanspolitikken bidratt kraftig til å stimulere norsk økonomi. Regjeringen har nedjustert handlingsregelen fra 4 til 3 prosent, og det legges opp til å bruke 2,9 prosent i neste års budsjett. Mindre økning i oljepengebruken gir en mindre vekst i utgiftene i statsbudsjettet. Selv om det legges til grunn en maksimal bruk av oljepenger på 3 prosent fremover, så vil det innebære en gradvis mindre ekspansiv finanspolitikk de neste årene. Oljefondet har vokst betydelig både som følge av høy avkastning i aksjemarkedet de senere år, og siden kronekursen har svekket seg kraftig. Det er derfor en ikke uvesentlig risiko for at fondet kan reduseres i verdi om aksjemarkedet skulle korrigere, og/eller kronekursen skulle styrke seg kraftig.

I den siste pengepolitiske rapport fra Norges Bank fra september i år, ventes det at produksjon og aktivitet vil ta seg gradvisopp videre fremover og nå et normalt nivå i 2020. Inflasjonen ventes å avta de neste par årene, mye på grunn av svak lønnsvekst og en noe sterkere kronekurs. Ut fra Norges Banks analyser er det derfor riktig å holde renten uendret de neste par årene, for så å heve den gradvis fra 2019.


Krevende omstilling må til

Lav rente og høy oljepengebruk har holdt veksten oppe i årene etter 2008. Den tiden er snart forbi, og de neste årene vilvi ikke kunne øke oljepengebruken over statsbudsjettet i særlig grad fra år til år. Det øker behovet for å ta i bruk nye tanker og nye løsninger, for på den måten å løfte produktivitetsveksten i økonomien. Endringer i skattesystem og overføringer bør være slik at det i større grad lønner seg å ta risiko.

Det er behov for å ta i bruk nye tanker og nye løsninger for å løfte produktivitetsveksten i økonomien.

De som bidrar med risikokapital må  ikke straffes som i dag gjennom formueskatten, og vi må redusere passiviserende velferdsgoder. Skolen må moderniseres, og det bør legges til rette for at næringsliv lokalt i større grad kan få skreddersydd utdanningsløp, både for fagarbeidere, lærlinger og akademiske og praktiske talenter på et mye tidligere tidspunkt enn det som er vanlig i dag. Politiske løsninger og incentiver overfor bedrifter bør utformes for å bygge innovasjonskraft i samfunnet over tid. Det er et møysommelig arbeid og vil kreve at de politiske partier kommer sammen i brede forlik. Å stå på kortsiktige populære forslag i dag, men som undergraver produktivitetsveksten på sikt, er en farlig vei å gå. I møte med en aldrende befolkning vil utgifter til pensjon og pleie og omsorg øke, samtidig som stadig færre bidrar med skatteinntekter, og inntektene fra oljesektoren gradvis blir en mindre andel av økonomien. Det blir en krevende, men helt nødvendig, omstilling.