Digitalisering Landbruk

Bønder på produktivitetstoppen

Norske bønder ligger på tredjeplass i økt produktivitet blant alle norske hovednæringer siste ti år. En digital landbruksrevolusjon kan øke produktiviteten ytterligere de neste årene.

- Hedmark og Oppland ligger på henholdsvis første- og andreplass i samlet verdiskapning fra jord- og skogbruk. I tillegg kommer en ledende posisjon i jord- og skogbruksbasert industri. Landbruket har over flere tiår skapt stadig større verdiskapning med stadig færre ansatte. Dette er en prestasjon vi bør være mer stolte av, sier landbruksansvarlig Håvard Bjørgen i SpareBank 1 Østlandet. 

Fjos1.jpg?mtime=20171208115032#asset:2039:singleImageSmall

I siste tiårsperiode fra 2006 til 2016 er det kun hovednæringene: ”Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri” og ” Informasjon og kommunikasjon”, som har hatt høyere vekst i arbeidsproduktivitet enn "Jordbruk og skogbruk," i følge Statistisk Sentralbyrå. Produktiviteten har økt klart mer i jordbruk enn i skogbruk.

- Landbruk, IKT, finans, varehandel og verftsindustri utgjør fem av de åtte hovednæringene med høyest vekst i produktivitet. Alle disse næringene kjennetegnes av et tungt innslag av ny teknologi. Det siste tiåret er det mjølkeroboten som har vært varemerket for ny teknologi i landbruket. I årene framover forventer vi en forsterket digitalisering. Nedenfor gir vi en kortfattet oversikt over hva som er på markedet og hva vi har i vente, sier Bjørgen.

Presisjonsjordbruk ledes fra Kapp

Senter for presisjonsjordbruk ble etablert i fjor ved NIBIO Apelsvoll ved Kapp på Østre Toten. Senteret ledes av Audun Korsæth fra Brumunddal. I et kundearrangement i SpareBank 1 Østlandet uttalte Korsæth at første bud innen presisjonsjordbruk er å ta nok jordprøver med GPS-koordinator, slik at det blir mulig å presisjonskalke etter at ph er analysert. Ved presisjonsjordbruk tilpasses gjødselmengden, sprøytemengden og kalkmengden ut fra det stedsspesifikke behovet på jordet. Droner kan brukes som beslutningsstøtte i presisjonsjordbruk.

Yara N-Sensor er et av de mest kjente eksemplene på presisjonsjordbruk. Allerede i 2012 var Are Sætre på Namnå i Solør den første til å bruke Yara N-Sensor i praktisk potetdyrking i Norge. Yara N-Sensor brukes til både presisjonsgjødsling og presisjonssprøyting. I 2017 har det vært 32 Yara N-Sensor i bruk i Norge hvorav to i Trøndelag og resten relativt jevnt fordelt utover Østlandet, i følge Yara.

Selskapet Adigo fra Ski med landbruksroboten Asterix er et annet eksempel på presisjonsjordbruk. Roboten kan redusere forbruket av plantevernmidler med opp til 99,5 prosent. Asterix skal etter planen lanseres 12. juni neste år under den tyske landbruksmessen DLG Feldtage. 

GPS på traktoren er også presisjonsjordbruk ved at det gir et mer presist kjøremønster. Olav og Hanne Vold i Stange har spart inn åtte prosent på bruken av sprøytemidler ved hjelp av GPS. Neste trinn i utviklingen blir førerløse traktorer basert på denne teknologien. I fjor ble den første førerløse traktoren tatt i bruk i Danmark

Asterix
PRESISJONSJORDBRUK: Landbruksroboten Asterix fra selskapet Adigo i Ski kan redusere forbruket av plantevernmidler.

Landbruksroboter overtar matlagingen

I følge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har analysebyrået Tractica anslått at antall solgte landbruksroboter på verdensbasis vil øke fra kun et fåtall i 2016 til rundt én million i 2024. Senter for presisjonsjordbruk på Kapp har jobbet med å utvikle en robot til plukking av bringebær, og jobber også med videreutvikling av robottraktorer. 

Saga Robotics med landbruksroboten Thorvald er en av verdens største satsinger på robotisering i landbruket. Gründer og professor ved NMBU i Ås, Pål Johan From, sier at roboter kan overta alt som traktoren gjør i dag. Til fagbladet Bedre Gardsdrift sier From at robotiseringen av landbruket kommer til å gå veldig fort de nærmeste årene. Gründeren påpeker at en lett robot kan bevege seg ute på jordet under forhold hvor traktoren er nytteløs.

Thorvald er ennå ikke kommersielt tilgjengelig i markedet, men det nærmer seg. Landbruksroboten ble demonstrert på Blæstaddagen i fjor og på Potato Scandinavia 2017 på Kirkenær. Jordbær er kanskje den første kulturen som vil få vesentlig nytte av jordbruksroboten Thorvald. 

Thorvald
LANDBRUKSROBOT: Kristine Skattum med roboten Thorvald, som utvikles av NMBU og SAGA Robotics. Foto: Håvard Bjørgen.

Science fiction er blitt virkelighet

Ny teknologi i landbruket har også gjort det mulig å dyrke mat i kjellerrom innendørs og på vertikale flater på bygninger. I tillegg jobbes det med å dyrke kjøtt i laboratorier. 
Memphis Meat i San Francisco regnes av mange som verdens ledende selskap innen laboratoriedyrket kjøtt. Selskapets grunnlegger uttalte til VG tidligere i år at det planlegger en kommersiell lansering av produkter i 2021. Microsoft-gründer Bill Gates er en av investorene i selskapet.

I et bomberom under Landbrukets Hus i Oslo sentrum pågår det dyrking av grønne urter og spiselige blomster. Bomberommet er Norges første underjordiske gartneriInnendørs plantedyrking kan gjøres med næringsoppløsning, uten jord. 

BySpire3.jpg?mtime=20171208114145#asset:2036:singleImageSmall

Oslo-selskapet BySpire (bildet til høyre) jobber med såkalt vertikalt landbruk. Til shifter.no sier BySpire-sjef Jonathan Viklander at vertikalt jordbruk skiller seg fra tradisjonelle drivhus ved at det ikke krever glassvegger for å få inn lys, og at konseptet derfor kan bruke tomme industrilokaler eller eksisterende bygninger til dyrking. Behovstilpasset kunstig lys er en nøkkelfaktor ved innendørs dyrking.


Staay Food Group er først ute i Europa med en storskala vertikal og innendørs landbruksproduksjon. 

Vi får kulturlandskapene tilbake

Gjengrodde kulturlandskap kan bli løst og kostnader til gjerder kan bli spart med norsk beiteteknologi fra Nofence. I stedet for gjerder utstyres geiter med et halsbånd som lærer dem hvor de skal gå. I neste omgang skal teknologien tilrettelegges også for storfe. Nofence ble nylig godkjent av Mattilsynet. Det er ventet at Nofence skal lanseres kommersielt i 2018. I Innlandet er det flest geiter i Nord-Østerdal, Valdres og deler av Gudbrandsdalen, men bedre beiting av kulturlandskap kan få en virkning over hele Innlandet. 

Robotene styrer i fjøset

De fleste har hørt om mjølkeroboter, ikke minst fordi Norge ligger i verdenstoppen i bruk av mjølkeroboter. I tillegg tar skraperoboter seg nå av møkka og automatiske foringssystemer står for maten. Digitale systemer forteller bonden når kyrne er klare for inseminering eller når jurhelsen avviker fra normalen. Kuene kan overvåkes fra mobilen og mye av jobben til mange mjølkebønder gjøres foran dataskjermen. Den samme teknologien brukes i stor grad i alle typer husdyrproduksjon. Den største andelen av Innlandets verdiskapning fra mjølkeproduksjon foregår i Nord-Østerdal og Nord-Gudbrandsdal, i følge Østlandsforskning.

Dyrene blir ikke borte

I 2009 mistet familien Mjøen Solem 23 prosent av lammene på beite. Det fikk sauebondefamilien på Kvikne i Nord-Østerdal til å utforske tilgjengelig elektronisk sporingsutstyr for dyr. De oppdaget at datidens elektroniske sporing var basert på mobilnett, som ikke ville fungere på deres beiteområde. Siden har Kvikne-familien utviklet det GPS-baserte sporingssystemet Findmy, som gjør at bonden får full kontroll på beitedyrenes bevegelser i beiteperioden. Den største andelen av Innlandets verdiskapning fra sauehold foregår i Nord-Østerdal og Nord-Gudbrandsdal, i følge Østlandsforskning.

Grønnsakene lever lengre

Automatisk styring av fuktighet og temperatur på lager i driftsbygninger har forlenget lagringstiden på poteter og grønnsaker. Forlenget holdbar kvalitet hindrer import. I dag kan poteter og grønnsaker i beste fall beholde kvaliteten til juni, mens kvaliteten tidligere i verste fall ble forringet allerede rundt juletider, i følge Håvard Bjørgen i SpareBank 1 Østlandet.

Den største andelen av Innlandets verdiskapning fra grønnsaker foregår i Stange og Østre Toten, og for poteter i Glåmdalen og Østre Toten, i følge Østlandsforskning. Fra 2010 til 2016 hadde grønnsaker størst prosentvis vekst i dyrket areal i Norge med i overkant av 20 prosent, hvorav Akershus utmerket seg med rundt 50 prosent, i følge SpareBank 1 Østlandets bransjeanalyse for landbruk.

SpareBank 1 Østlandet styrker satsingen på landbruket

Landbruksansvarlig Håvard Bjørgen i SpareBank 1 Østlandet ser enorme muligheter for landbruket i Innlandet og Akershus i årene framover.

- Vi imøteser den forsterkede digitaliseringen i landbruket med stor optimisme og spenning. Produktivitetsveksten i landbruket viser at norske bønder er på prestasjonstoppen i norsk næringsliv. SpareBank 1 Østlandet skal være bondens foretrukne sparringspartner og banken er nå inne i en offensiv satsing på landbruk. Flere konkurrerende banker har tonet ned sin interesse for landbruket grunnet økende kompleksitet og store omveltninger. Vår holdning er at tiden er inne for å satse mer enn noen gang, sier Bjørgen. 

4604 4604 Web
GIR GODE RÅD: Denne gjengen jobber med landbruk i SpareBank 1 Østlandet. De ønsker å bli bondens foretrukne sparringspartner.