Vil vokse trehus inn i himmelen
MOELV: Dette er fire av Innlandets frontfigurer for verdiskapning fra skogen. Innlandet er allerede verdensledende på høyhus i tre, og nå skal frontfigurene samarbeide for å nå nye mål fram mot 2030.
Hvordan skal det grønne skiftet løfte skogrelatert næringsliv til nye høyder i Innlandet innen 2030, spør Konjunktur? Flere høyhus i tre og mer samarbeid, svarer de fire frontfigurene for verdiskapning fra skogen i Innlandet.
- Det finnes mange nye planer for hvordan det grønne skiftet og skogen kan bidra positivt til Innlandet. Vårt prosjekt for omdanning av trevirke til dyrefor er et av disse. Selv om jeg støtter innovasjon og nytenkning rundt hva trevirke kan brukes til, har jeg størst tro på en videreutvikling av den tremekaniske industrien og den trebaserte byggenæringen i Innlandet. Det er lettere å bli bedre der man er best fra før, sier konstituert daglig leder Yngve Holth i Glommen Skog.
Hedmark hadde i fjor flest ansatte i Norge innen tremekanisk industri med 1913 sysselsatte, mens Oppland ligger på fjerdeplass med 1080 sysselsatte. Den største arbeidsgiveren er Moelven Industrier med en årlig konsernomsetning på rundt ti milliarder, hvorav størsteparten er fra datterselskaper utenfor Innlandet. Moelven Industrier hadde i første halvår sitt beste resultat siden 2007, som var under oppturen før finanskrisen.
Høyhus i tre blir viktig i årene framover
- 2016-tallene blir bedre enn i fjor, og hvis våre prognoser slår til blir 2017 enda bedre enn 2016. Vi ser at bygging i tre er i vinden, og vi forventer flere gode år framover. Økt miljøbevissthet og nye byggemetoder i tre, eksempelvis innen moduler, er viktige årsaker til oppturen. Med en horisont mot 2030 blir høyhus i tre spesielt viktig fordi vi venter en tiltagende urbanisering og økte byggehøyder. Det vil skrumpe markedet for eneboliger og rekkehus hvor tre tradisjonelt har vært dominerende. Da kommer det godt med at vi er ledende i verden på høyhus i tre, sier administrerende direktør Rune Abrahamsen i Moelven Limtre.
I fjor ble verdens høyeste trehus med 14 etasjer åpnet i Bergen med limtrekonstruksjoner fra Moelven Limtre. Nå står snart en ny verdensrekord for tur med Arthur Buchardts Mjøstårnet med 17 etasjer i Brumunddal. Mens Moelven Limtre er med på verdensrekorder, nøyer lillebroren Woodcon i Brumunddal seg med en norgesrekord med landets største og høyeste massivtreprosjekt. Daglig leder og hovedeier Terje Strand i Woodcon har gjort en kule med selskapet som har vokst fra en omsetning på tre millioner kroner i 2013 til 84 millioner kroner i fjor, med en resultatmargin på over 14 prosent. I år forventer selskapet en omsetning på 110 millioner kroner.
Norges største massivtreprosjekt
- Tidligere i år ferdigstilte Veidekke og vi 632 studenthybler i fem ni-etasjers blokker, samt en barnehage for 170 barn, for Studentsamskipnaden i Trondheim. Med sine 20 000 kvadratmeter og ni etasjer er det Norges største og høyeste massivtreprosjekt. Gjennom levetiden vil prosjektet oppnå en reduksjon i klimautslipp på 54 prosent for materialbruk og 69 prosent for energibruk, sammenliknet med referansebygg. Byggetiden var rekordrask fordi vi kunne levere hele bygningskroppen direkte fra fabrikk, og den var ferdig satt opp og lukket i løpet av bare fire uker, sier Strand.
Mens produksjonen av massivtre i hovedsak foregår i utlandet, bygger Hunton Fiber en ny fabrikk i Gjøvik som skal hente produksjon av trefiberisolasjon tilbake fra Polen til Norge. Hunton Fiber er et av mange eksempler på tremekaniske selskaper med høy vekst og gode resultater. Samlet økte driftsinntektene for tremekanisk industri i Innlandet med 12 prosent i fjor, fra 6,38 til 7,15 milliarder. Driftsmarginen økte fra 3,1 til 4,4 prosent. Det er basert på aksjeselskaper registrert i Innlandet innen næringskode 16, som er trelast- og trevareindustri.
Hunton flagger hjem
Konserntallene for Moelven Industrier inngår ikke her, og det gjør heller ikke underavdelinger i Innlandet med overordnet enhet utenfor Innlandet. Hunton Fiber omsatte for 381 millioner kroner i fjor, en oppgang på 13,4 prosent fra året før. Huntons driftsmargin var i fjor på høye 7,8 prosent.
- Vi har en ambisiøs målsetting om å øke de årlige inntektene til 700 millioner i 2020. Vi merker en økt interesse for miljøvennlig løsninger, og det er på tide. I trelandet Norge har organisk isolasjon en markedsandel på under en prosent, mens den i Tyskland ligger på nærmere ti prosent. Isolasjon basert på trefiber har unike egenskaper både i forhold til varmelagring og fukttransport.
Siden produktet lages av treflis, som er et kortreist overskuddsmateriale blant annet fra trelastproduksjon, vil isolasjonen vår ikke bare bidra til et sunt hjem og et godt inneklima, men også til et lavere CO2-fotavtrykk. Å benytte et fornybart materiale som tre i isolasjon, er et viktig bidrag i det grønne skiftet, sier markedsdirektør Thomas Vaarlund i Hunton Fiber.
Rune Abrahamsen, Moelven Limtre:
Tre er i særklasse det mest klimavennlige byggematerialet som finnes. Det er fornybart, kortreist og holdbart. I tillegg er tre fleksibelt, robust og branntrygt, og gir mulighet for så vel skreddersøm som masseproduksjon. Det utvikles derfor stadig flere nye produkter i tre, som for eksempel høyhus. Vi har hatt en visjon om verdens høyeste trehus siden 2007, men det forble lenge på skissestadiet på grunn av mangel på investorer. Nå er vi klare til å ta opp konkurransen med mindre klimavennlige og plasstøpte betongskjelletter for høyhus.
Terje Strand, Woodcon:
Over hele verden går det i retning av større byggehøyder for både nye og eksisterende høyhus i byer. Mange eksisterende bygg får nå tillatelse til å bygge på flere etasjer, som er svært gunstig for eier fordi tomta blir gratis. Men de eksisterende byggene er vanligvis ikke dimensjonert for større høyder, og kan derfor kun forhøyes med tre på grunn av at materialet er lettere enn stål og betong. Der ligger det et svært stort marked i årene framover.
I det hele tatt er det et uutnyttet marked på mange områder, men det er generelt for lav bevissthet rundt tre som et miljøvennlig, funksjonelt og kostnadseffektivt byggemateriale. Blant annet ser vi at til og med landbruket selv, som primærnæring og skogeiere, ofte velger stål og betong framfor tre som byggemateriale. Her må landbruket tenke på hvilke signaler dette sender til resten av markedet.
Thomas Vaarlund, Hunton Fiber:
Markedet er veldig stort, men vi må samarbeide bedre for å få myndighetene med på å fremme tre som byggemateriale, nå ut med mer informasjon om treverkets fordeler som byggemateriale og drive forskning og utvikling på tre som byggemateriale. Det er mye fokus på klimagasser innen transport i form av drivstoffavgifter og elbiler. Nå må myndighetene overføre den samme tankegangen til byggsektoren. Bygninger står for 40 prosent av energibruken og 40 prosent av CO2-utslippet på verdensbasis.
Yngve Holth, Glommen Skog:
Glommen og Moelven har vært motoren i et klyngeprosjekt kalt Arena, som dessverre ikke oppnådde klyngestatus. De sentrale partnerne i prosjektet jobber imidlertid videre med samarbeidsmodeller for å realisere ideen med klynge. Målet er fremdeles en internasjonalt ledende klynge for trebyggeri som skal bidra til at klimasmarte treløsninger for urbane bygg skal oppnå 30 prosent årlig lønnsom vekst i verdiskapningen i klyngen fra og med 2018. Nå har vi tapt kampen om papirmarkedet, og da må vi sørge for å lykkes desto bedre innen tremekanisk industri og trebygging. Etter skuffelsen over å ikke oppnå klyngestatus, snur vi dette over til det positive – det betyr at synergien i første omgang må realiseres med egne ressurser. Dersom vi virkelig vil, og legger bredsiden til, vil dette også utløse muligheten for annen medfinansiering.
Rune Abrahamsen, Moelven Limtre:
Vi har for eksempel gått i front for å tilbakevise påstander om at høyhus i tre kan være brannfarlig. Vi har hatt limtre utsatt for 1050 grader i 90 minutter ved SPs lab i Trondheim. Da man tok ut treverket viste det seg å slukke av seg selv. Sensorer limt inn i midten av søyla viste en temperatur på 21 grader, etter at det hadde brent i 90 minutter i opp mot 1050 grader. Med dette er vi over en barriere, og det finnes flere barrierer som et klyngeprosjekt kan gå i front for å passere.
Terje Strand, Woodcon:
Lydisolering er en slik barriere, som vi må finne en bedre løsning på. Alle materialer har fordeler og ulemper, og svak lydisolering er en slik ulempe for tre, fordi det er et lett materiale. Vi støtter fullt ut et klyngeprosjekt, og vi vil gjerne også samarbeide tettere allerede fra dette øyeblikk. Vi ser jo for eksempel at Moelven Limtre og vi har mange mulige samarbeidsflater. Vi må klare å takle at vi kan være konkurrenter i en sammenheng, og samarbeidspartnere i en annen. Det sitter mye kompetanse i veggene her som vi kunne hatt nytte av, og vi vil gjerne trekke Moelven Limtre inn i våre prosjekter. Vi kjøper ikke av de billigste, for oss er kompetanse og leveringsdyktighet viktigere.
Rune Abrahamsen, Moelven Limtre:
Det ønsket om samarbeid er gjensidig og vi tar svært gjerne en prat om det. Riktignok er vi konkurrenter på enkelte prosjekter, men det er den gigantiske betongbransjen som er den store konkurrenten. Vi tjener alle på at det bygges mer i tre, og vi må ha mer samarbeid om vi skal vinne den kampen.